I dag vil jeg skrive noen ord om hvorfor vi ser det utspille seg i det ytre som vi gjør i dag. 

Jeg har i mange år skrevet blogg nettopp for å belyse dette, med saker i vår samtid for å belyse hvordan energi virker. Ja, for det er vi som kollektiv som skaper bevegelsene som vi ser i det ytre. Alt oppstår først inne i oss som enkeltindivid og masse.

Når vi peker ut, rømmer vi fra muligheten som er gitt oss for transformasjon, å bli hel - kanskje i frykt for å føle følelsene våre helt og fult, fordi de er for vonde? Når vi rømmer fra våre sanne jeg, våre følelser, vil bare det ytre bildet forsterkes. Peker vi ut på andre, og gir andre skylden for våre følelser, rømmer vi fra oss selv, og knebler oss selv i frykt.

Universer vi vende hjem i Kjærlighet nå, så rennselsen forsterkes og skyter fart. Vi, menneskene kan ikke leve vår sanne natur, når lammet av frykt, og den eneste måten å slippe frykten, er gjennom å føle den, anerkjenne den, omfavne den, og observere den. Da skjer noe magisk: pluttselig vil du kjenne at den slipper taket, fordi den bare trenget å bli sett og følt av deg i deg, meg i meg osv. 

Denne undervisningen skjer i ren kjærlighet, som en tålmodig forelder som lærer barnet å gå. Kjærlig og tåmodig ledes vi hjem igjen i våre sanne hjerter, og tar imot oss selv, og dernest hverandre.

Jeg kan møte meg, du deg, andre seg. Når vi er mange nok som gjør dette, så fordamper friksjon som vi ser i det ytre. Så, er du rede? Er du villig?

La oss sette i gang: 
Hva føler du inni deg, sant og nakent, UTEN å peke ut? Hvis du ikke kan skylde på noen, men bare forholde deg til dine følelser i møte med hva enn som foregår inne i deg, hva foregår inne i deg da, egentlig? Vi kan ikke vite hva som foregår der ute - bare hva noen forteller oss, utfra deres vilje eller tolkning. Og om vi skulle være overbevist om hva som foregår der ute, så skjer likevel følelsene inne i oss selv, og de trenger å bli møtt der.

Uansett hvordan vi velger for oss, er eneste vei til å oppnå det vi ønsker, først å møte våre sanne følelser inne i oss, og ta eierskap til dem, som våre indre sår. Vi må våge å føle oss, og lytte til vår egen indre følelse/intuisjon/magefølelse, og opptre ansvarlige overfor oss selv. Det går ikke an å finne indre fred, og samtidig vente på beskjed fra de andre om veien videre.

Vårt eget indre kaos vil komme til syne i det ytre. 
Vår egen fordømmelse av oss selv, vil komme til syne som andres fordømmelse av oss. 
Vår krig med oss selv, vil komme til syne som uro i det ytre. 
Vår sensur av vår sanne stemme, vil komme til syne som sensur i det ytre.
Vår manupilasjon av oss selv, vil komme til syne som manipulasjon i det ytre. 
Vår ignoranse og hensynsløshet i møte med oss selv, vil komme til syne som ignoranse og hensynsløshet i det ytre. 
Tar ikke vi selv ansvar for oss selv, vil også dette speiles i det ytre. 
Vår forgifning av oss selv i form av tanker og negative følelser, vil komme til syne i det ytre som forgiftning i ulike former. 
Vår opplevelse av å være mangelfull, vil komme til syne i det ytre som mangler. 

Slik kan jeg fortsette - men du ser hvor jeg vil?

Vi er ekstremt kraftfulle skapere, hver og en av oss. Vi skaper både bevisst og ubevisst. Måten å finne ut hva vi er i ferd med å skape, finner vi ved å føle hva som egentlig foregår inne i oss, i stedet for å peke ut på de andre. Å peke ut, løser ingenting - snarere tvert imot - det forsterker det vi vil ha slutt på. Det er som å kaste bensin på en brann vi prøver å slukke. 

Vi inviteres nå på det varmeste til å endelig møte oss selv i kjærlighet, og akseptere å anerkjenne uroen og frykten som bobler til overflaten inn i oss selv. Alt dette har kun en misjon: Å endelig sette oss fri fra illusjonen om oss selv og hverandre - å avkle bedraget om at våre følelser handlet om de andre. Det ytre kan meget vell ha provosert frem følelsene i oss, men disse følelsene hadde ikke oppstått i oss, om de ikke allerede lå der i dvale, som sovende sår fra vår egen reise her på jorden. 

Se det hele som en mulighet til å bli hel igjen, fri fra alt som har holdt deg nede, begrenset deg, eller som har skremt deg ut av livet selv. Gå ikke glipp av undervisningen som er gitt i denne tid - Ja, for det er en undervisning til oss alle, om å finne tilbake til vår egentlige oss, det som var og er før programmeringen fant sted i livet. (Jeg har skrevet mye om programmeringene i andre bloggposter, så gå på oppdagelsferd dersom du føler for det.)

Mange kan føle stert at de må gjøre noe der ute, handle ut, gå til opprør mot det som skjer i det ytre. 

Vi er alle elev ved livets høyskole, med hver våre fag, som vi tar masteroppgave i nå. Derfor går det ikke å si hvordan hver og en skal møte noe, være eller handle. Jeg kan bare formidle det jeg blir vist som eneste løsning: Indre fred, kjærlighet, anerkjennelse og tillit med oss selv og vår indre stemme.

Å velge indre fred med oss og alle våre følelser, uten å peke ut, ER en handling. Et bevisst valg. og en kraftfull energiendring.  

Alle følelser oppstår fordi vi er klar til å omfavne dem, anerkjenne dem, føle dem fult ut, så de endelig kan fordampe ut, og gi plass til våre sanne Jeg. 

Alt er ett ene. Alt er energi i bevegelse. Alt er forbundet, og danser sammen. Endrer vi vår dans, vil dansen endre seg, fordi alt vi jo danser sammen med, vil bli med i bevegelsen. 
Prøv bare å stikke en pinne ned i en bøtte med vann, og rør rundt - alle dråpene blir med i bevegelsen. Det blir umulig ikke å følge på. Det er ikke noen vi tvinger frem. Det er bare sånn energi flyter, formet av energi rundt den. Du ser det samme med bølger, vind, vår og høst - alt følger med i dansen. Du og jeg er en del av dansen. Vil vi danse pasodoble ("kamp") eller winervals (flyt). Valget ligger i oss. Du i deg, jeg i meg, og alle i seg. 

Øve på den indre "dansen", å føle følelsene dine, hver dag, så du endelig kan finne fred inne i deg, og endre "dansen."

Vil legge til noen jeg ble vist i 2009, sammen med alt som foregår og har utspilt seg: "Tro ikke noe, selv om du ser det med dine fysiske øyner. I ettertid vil du se at det var noe ganske annet." Og jeg ble vist hvor viktig det er at vi følger vårt egen indre kompass, våre hellige hjerter, vår intuisjon, vår magefølelse og det som kjennes rett i oss selv, selv om alle andre sier noe annet. Våge å stole på Gud i deg. Ja, for Gud er i og som Alt Liv. 

Inderlig kjærlige og fredfule dager inne i deg.
Takk for at du deler.

Namastè
~ Torill 

I blogg skriver jeg generelt om energi og hvordan vi påvirker alt, men jeg veileder også på det personlige planet, og ser hvor "skoen trykker". Eneste du trenger for en time med meg, er åpenhet og viljen til endring. For time, ta kontakt. 1/2 pris i okt. 



Om du ømsker å støtte mitt virke, så takker jeg varmt for det: Vips 94259231

I dag vil jeg dele nøkkelen til fred - igjen. 

For å transformere mørket på jorden, må vi oppdage det, for så å finne sann fred inne i oss med det vi ser der ute. Bare slik kan "leksene" mestres, og oppdagelsen av hvem og hva vi alle er., gjenkjennes. 

Det betyr ikke at vi ikke skal dele vårt syn på ting, sette grenser, eller si fra, si hvordan vi vil ha det, men da uten fordømmelse og friksjon. Egentlig å bli sanne og ansvarlige voksne, som tør å være oss, og yttrykke oss - men da uten friksjon og fordømmelse, fordi fred var opprettet inne i oss. 

Når vi ser noe som er destruktivt eller ondt i verden, så får vi alle en REaksjon på det vi ser, og det er denne REaksjonen vi blir invitert til å følge helt hjem i oss, snarere enn å peke ut og klandre. 

Alt som skjer, og som jeg eller du får øye på, får vi øye på nettopp for å forløse disse emosjonene/REaksjonen i møte med dette. Det er faktisk den eneste grunnen til at hendelsene oppstår.

Denne REaskjonen kommer fra noe vi selv trenger å forløse i oss selv. Det kan være fra barndom, voksenlivet, sjokk eller traumer, eller enda fra tidligere liv, eller rett og slett noe vi har adoptert som sant i oss, fra andre. 

For at du og jeg skal bli fri til å leve hele oss, trenger vi å møte disse indre følelsene, som ubevisst påvirker oss i hverdagen. Vi trenger ikke å bære på det samme vi ser der ute, slett ikke, men følelsene dette bringer frem i oss, er noe som skjer inne i den som føler det, og kommer fra noe som har skjedd oss selv. 

Når vi møter disse følelsene, det sårede og redde indre barnet i oss, så forløses det inne i oss, spontant eller over tid, og dermed i verden. Når vi benytter alle hendelser vi blir var/får øye på, til å se dypere inn i oss, og ta eierskap til det som vårt eget, så vi undervisningen på det gitte tema opphøre i oss. Ja, for vi er forbundet som ett ene, og det den ene trenger å forløse, vil den andre gjøre synlig for oss, helt uten at noen av de involverte er klar over at det er dette som foregår - men vi vet det som sjeler, og det er gjort i dypeste kjærlighet for vår og altets oppvåkning og frigjøring fra illusjonen om adskillelse og separasjon, de og oss.

Det som skjer i verden i dag, og i livet ditt og dine emosjoner - våge å se det, føl det, og sitte med det til det indre barnet i deg er trygg og tillitsfull, og til du gjenkjenner Gud i alt det som trigget og skremte deg. 

Dette har jeg blitt vist i mange år, som eneste vei til harmoni og kjærlighet, fred og samhørighet. Det er det samme tema jeg har skrevet om i hele bloggen, bare da vinklet inn mot hendelser i vår samtid - men løsningen er den samme på alt: Å gjenoppdage Gud i  deg, i Alt som finnes, som ett ene. 

De ytre utfordringene smuldrer opp i takt med dette indre arbeidet i hver og en av oss. 

Jeg legger ved lenke til annen post med samme overskrift, men det finnes mye som viser eksempler på slikt indre arbeide. 

Håper dette inspirerte deg, og gjorde at du fant mot og tro, på at DU kan. Vi kan. 

In Love and Blessings

~Torill

http://www.torills-lysarbeid.net/421904182/7053746/posting/ytre-fred-og-harmoni-oppn%C3%A5s-ved-indre-fred-og-harmoni

Vips: 94259231

 

I dag vil jeg skrive om valgene våre og hvor viktige de er - for oss som enkeltindivid og som masse.

Det kan virke banalt at å finne fred inne i oss selv med alt i det ytre, og se at alle våre følelser i møtet med alt dette, er veien til forandring. For hver fredfull oase på jord, dess mer fred i det ytre. Ofte opplever mange det ytre som så overveldende, at tanken om ens indre fred, umulig kan endre i det ytre. Din indre fred, blir ikke bare en oase av fred inne i deg, men er en energi som spres viden om, langt utover det vi tror. 

Å avsløre, løfte frem, og vise verden hva de sier, hvor de vil, hva deres ønske er, er å melde seg inn som misjonær for deres visjoner. Vi rømmer fra oss selv og våre følelser, og i stedet peker ut, og ville forandre alle de andre.  

Tenk deg, at internett ikke fantes, og at vi ikke visste noe om dem og deres visjoner - ville livet deg sett annerledes ut da? Ville du se på verden med andre øyner da? 
Svaret er mest sannsynlig JA. 

Uten et talerør eller tilskuere, forblir dette de få sine visjoner. Uten din og min deltagelse, i form av å spre, dele, gå til motangrep, fordømme osv, har ikke dette noen makt, og kan ikke utrette det de ønsket, fordi de er avhengig av delinger og mennesker som melder seg inn i kampen. Det er ikke tilfeldig at de selv har skrevet bok om det hele, og i all åpenhet deler sine visjoner på websidene deres - det er for å fange DIN og MIN oppmerksomhet, fordi bare slik kan det ta form. 

Jeg har gått mine runder med alt dette, og det har smertet. I prosessen å sitte med mine følelser, og ta eierskap til de, gjennom at det er noe som foregår inne i meg, og helet frykten med kjærlighet, har jeg fått se at det hele tar form for å dytte oss hjem i vår Guddommelige indre kraft og Sjel, uforstyrret av alt annet. 

Det vi deler, er vår ubevisste eller bevsisste bestilling til Universet, på godt og vondt. Gjennom den frie vilje, kan vi skape hva vi vil. Når jeg skriver skape, så er det en automatisk prosess som svarer på det vi er fylt av. Er dette kjærlighet og fred, blir det mer av det. Er dette friksjon og frykt, motstand og kamp, blir det mer av det. 

Jeg fikk se for mange år siden, og skrev en bloggpost om det: "Hva enn for kamper dere kjemper - slipp dem. Nå som energiene og frekvensen heves, stadig raskere, vil enhver kamp vokse dere over hode, og dere har dømt dere selv til å tape. Dette fordi dere er skapende vesener, som får mer av det dere tror og er overbevist om."

Det betyr ikke at det du ser ikke er sant på en frekvens - det betyr: Selv om, velge dit du vil. Nære det du vil se mer av. Noen vil slik. Javel. Det vil ikke jeg, så jeg velger en annen vei.

Ja, jeg har selv ytret det jeg ser, om enn i svært begrenset skala (det er bare det jeg selv ser eller gjennkjennes energetisk  som tas for sant i meg), selv om jeg har vært på denne veien i mange år, der jeg ble guidet til å dele det sjelelige og menneskelige aspektet ved Livet - om hvordan å håndtere og omforme det vi ser, føler, frykter eller elsker. Prøvelsen det har vært å være en seer, og se igjennom alt, og måttet latt det meg komme hjem igjen i meg, etter å ha følt alle følelsene det bragte opp i meg, har vært krevende og vond, men helt nødvendig for min eksistens. Du kan velge å føle hva enn som dukker opp i deg, og unngå å lete det opp, finne mer, eller lete etter beviser, og ha fokus på å opprette indre fred i deg. Føle, observere, og møte alt der det forgår: Inne i deg.  

Hele bloggen min handler om dette: Å transformere mørke og frykten vi selv har adoptert, som igjen er brillene vi ser livet gjennom. Å sitte med det indre barnet - alle følelsene som ble for mye for oss, og som vi holdt inne. Dette barnet, i alle aldre, trenger å bli møtt av oss selv, elsket, omfavnet, akseptert, og lyttet til, og gitt trygghet fra oss, som en moderlig/faderlig bestevenn. 

Ja, for alle følelsene våre, forgår inne i oss. Slik virker det ytre inn som vår trigger, for å løfte frem og synliggjøre smerten vi bevisst eller ubevisst bærer på - ene og alene for at vi skal sette oss selv fri, inne i oss. 

Hvem enn du er i friksjon med, "berettiget" eller ikke, det skjer inne i deg - finne fred inne i deg, som en kjærkommen gave til deg og verden. Våre fokus skaper. Våre føleleser skaper. Våre overbevisninger skaper. Vår indre fred eller ufred skaper. 

Følge hjertet ditt, snarere enn det du blir fortalt - også i møtet med det jeg deler. Det er så viktig ditt hellige hjerte er, for deg, og for verden. Ord er bare ord, helt til de gjennkjennes i ditt hjerte, uansett avsender. 

 Alt som serveres der ute, er sett gjennom noens øyner, og er noen andres analyse, konklusjon eller observasjon, sett gjennom deres briller/filter/preging. 

Sett fra Sjelens ståsted, finnes ikke noe å komme hjem til, avstå fra eller for/mot. Vi er hjemme, og har alltid vært det. Nå gjenstår bare erindringen i den som brenner etter det.
.
Observere, og benytte alt som du kommer over, som gaver for din egen vekst, din egen hjemreise i deg, gjennom å kjenne hva det gjør med det, og hva som rører seg i deg, og hvor det har sitt sete og opphav i nettopp deg. Da benytter du bevegelsene der ute optimalt, til beste for deg, og dermed også for oss som masse. 

Fredfulle, nøytrale dager som deg. Må du finne inn i dyp indre fred, i takt med din indre plan. 

Namastè
~ Torill

I kveld har jeg lyst å dele noe om hva oppvåkning og bevissthet er. 

Vi kan sammenlige det med en fobi for noe. Den lammer deg helt i gitte situasjoner.

Hvis vi leker oss med edderkoppfobi som eksepel, så utløser denne fobien en massiv frykt, når man møter på edderkopper, eller er på steder der edderkopper kan være, eller er sett før. Frykten kan være lammende og forkløple opplevelsen av turer i skogen, legge seg om kvelden, eller å sitte ute og nyte solen. Frykten kan hemme oss så sterkt, at vi hele tiden går på vakt, ute av stand til å nyte eller å suge inn livets mange opplevelser.

I dag har alle "edderkoppene" sluppet ut, og de er overalt - her som bilde på frykt spredd av politikere og media. Uansett hvor du går, eller hva du gjør, så tenker du på edderkopper, og murer deg kanskje inne i frykt for å møte på dem. Kanskje desinfiserer du hjemmet ditt, og skalker alle luker, og har lyset på hele tiden, ute av stand til å sove, fordi du må passe på.

Eneste måten å finne livskvaliteten og livsgleden igjen, er å møte frykten for disse krypene. En dag har du kanskje fått så nok, og er så utslitt av å sitte å stirre etter edderkopper, at du må oppsøke hjelp med å fine fred med disse "avskyelige krypene".

I terapien trigges du litt etter litt, og må møte frykten inne i deg, i møte med denne frykten. Etter en utmattende og krevende terapi, oppdager du pluttselig at edderkoppene ikke fortoner seg for deg som før - de er bare en form for liv, som lever seg, akkurat som du lever deg. Ja, kanskje kan du til og med kjenne kjærlighet og beundring for dem? Pluttselig ser du at det hele var noe som tok form inne i deg, og slett ikke var edderkoppens feil. Den var bare seg den. Og nå kan du beundre den, lettet og glad over oppdagelsen, og du kan endelig puste og delta i livet igjen.

Oppvåkning og bevissthet er det samme. Der møter vi våre indre følelser, ser hvor de har sitt opphav, og trøster det indre barnet i oss som er redd, skuffet, lei seg, har mistet motet, føler seg liten osv. Alt foregår inne i oss, for oss, som oss, og gjennom oss. 

Før dette skjer, peker alle ut på de andre, akkurat som i eksempelet om edderkoppene, der de er fienden - helt til vi vender inn, og ser at også disse følelsene skjedde inne i oss, og hadde slett ikke noe med edderkoppen å gjøre. 

Slik er det med alt. Finne inn i dine følelser, og møte deg der, så fred kan oppstå igen. 

Når som alle "edderkoppene" er ute / politikere og media skremmer med full styrke, så finne inn igjen i deg. Alt dette som "skjer" nå, har èn hensikt: Å vekke. 

Å være spirituell eller andre benevnelser, kan egentlig strykes, fordi det handler kun om å finne tilbake til ens sanne natur, den vi egentlig Er. 

Mennesket har tatt seg selv for å være personen, rollene, yrkene og posisjonene, men det er akkurat like lite sant som at alle edderkopper er livsfarlige. Den vi er, finnes ikke i konklusjonene eller merkelappene, rollene eller posisjonene.

Alle kom vi nake til vår jord, og alle roller, konklusjoner, posisjoner er bare en forestilling i eget hode. Det som avgjør din og min opplevelse, er om vi tror disse med "forbier" forteller sannheten om edderkoppene - akkurat som alle andre forestillinger noen presenterer. 

I det fredfulle stille hjertet deg, finner du livet. Ja, det er ikke noe mer til det enn det, og likevel så fult av LIV - på uendelig oppdagelsesferd i LIVET oss, sammen som ett ene. 

Tillate de å være redde de som er det, men våge å finne inn i din indre fred, sammen med dem. 

I kjærlighet og glede
~ Torill 

Ps. Sponse meg gjerne dersom dette utgjorde en forskjell for deg. Sammen som Ett❤

Lete ikke etter skydnere, eller noen å fordømme - men be for at restene fra en vond historie oppløses nå, en gang for alle.

Be om at Lyset og Kjærligheten vekkes i alle de involverte, verden over. Be for absolutt alle, og for at det som Ukraina har lidd under, og måttet være sete for, fra makt fra alle verdenshjerner, i mange år, nå oppløses, og vender hjem, fullstendig transfprmert i Lyse og Kjærlighet. 

I Bunnløs Kjærlighet
~ Torill

https://fb.watch/bDpje1Xlmz/   Lenke til youtube kommer når lagt ut der. 









Og hvis du vil forstå hvor kraftfulle vi er, sett fra kvantefysikkens verden, er Bruce Lipton en pilar her.
Derfor er det så viktig at vi velger Kjærighet for alle nå. Som jeg har skrevet mange ganger før - din tanke tar form i det ytre - ikke omvendt. (Jeg skriver alltid det jeg blir vist - samme kilden snakker gjennom oss, i ulike uttrykk, men budskapet er det samme.) Denne dukket opp, rett etter bloggen var skrevet, så jeg deler den, som et annet verktøy til å forstå kraften vi er. Eminent fra Bruce Lipton her.
https://www.youtube.com/watch?v=iNwW23pHxvQ