'Makten' som oppdragere, og folket som 'barn'? En annen innfallsvinkel til ny erindring?

Ting kan sies på mange forskjellige måter, og man kan benytte mange bilder for å gjøre noe synlig. Så her skal jeg dele en litt annen måte, i litt andre bilder, for å belyse det som synes å ta form nå. Lo godt da jeg ble vist disse bildene, på det de fleste kaller "virkeligheten". Universet viser meg så mange dybder i alt, at jeg mange ganger må le. Ting er så enkelt at mennesket har problemer med å fatte det, nettopp fordi det er så ukomplisert.

Jeg fikk se nå, at det som skjer i verden nå, kan sees som foreldre som oppdrar sine barn - der 'makten' er oppdrageren, og folket er barna.

Når barna har lært å ta ansvar for seg selv, og blitt ansvarlige voksne som kan ta hånd om seg selv, så kan oppdrageren puste lettet ut. År med overvåkning, grensesetting, årvåkenhet og konsekvenstenkning er over, og de kan puste lettet ut, å finne tilbake til sine drømmer, sitt liv, sin glede, og vie sin oppmerksomhet til sitt eget indre, sine drømmer og sine lengsler.

Som uselvstendige individer, blir vi tatt hånd om med grenser og sangsjoner. Men som selvstendige som tar ansvar for seg selv, kan vi alle slappe av, og bare være den vi er. Som ansvarlige voksne, tar vi ansvar for våre liv, våre handlinger, våre følelser og våre valg, i respekt og Kjærlighet med alle andre. Vi trår varsomt på denne Jord, og tar valg som tjener altet.

Det som foregår, er kjærlighet. Bare Kjærlighet. Selv når det kan synes som noe annet. Akkurat som når barna er tenåringer, som forvandler seg fra barn til voksen, på søken etter sin egen identitet, kan oppleve foreldrene som utfordrende. Derfor er det et ordtak som sier noe sånt som: "Puberteten er betegnelsen på tiden der foreldre klikker i vinkel og blir helt idiot". Selv om foreldrene ikke endrer seg og blir 'gale', opplever tenåringen det ofte slik.

Når 'barnet' har funnet inn i den de Er, og står støtt i seg selv, så opphører 'oppdragesen'. = Når vi har funnet inn i våre sanne jeg, tatt hånd om våre indre frykter, da opphører 'undervisningen'.

Når puberteten er over, blir Kjærligheten synlig igjen. Ikke fordi den bygges opp igjen, men fordi den alltid var der.

Se om du kan oppdage noen likheter mellom dette, og 'makten' kontra folket :)

Dersom denne posten var uklar, og du lurer på hva jeg mener med selvstendige ansvarlige 'voksne', så kikke i de andre bloggpostene mine.

Magiske dager, inne i deg, omsluttet og bygget av Kjærlighet.

Om Namastè
Torill ~

Takk for at du deler ❤