Alt er kun en tanke

I dag kjenner jeg at jeg vil dele noe som hendte for 11 år siden. Og det handler om min reise og veien til innsikt. Og selv om det er lenge siden, på så mange plan, kan det kanskje belyse det "mørke" som oppleves sant og lammende i mange.

Begynner du å lese på denne, så les den ferdig ❤ For du vil se hvorfor "mørket finnes" og hva det egentlig er.

Jeg har vært i svært nær kontakt med Gud i meg, lysvesnene og det himmelske hele mitt liv. For meg var kommunikasjon og healing helt naturlig som barn. Likevel skulle jeg forstå flere lag og dybder av dette senere.

Jeg har mange ganger spøkt om at jeg fra 1999-2006 hadde mine 7års-"helvete" i åndeverden, der jeg møtte utrolig mange entiteter, ånder, vesener osv. Hver eneste natt og dag i disse 7 årene var en pågående undervisning, i form av å møte, å se, å erfare, å se igjennom. Jeg sove aldri mer enn 1,5 time sammenhengende disse 7 årene. Jeg søkte mange ganger hjelp fra de mest profilerte og kjente, men alle som èn meldte pass, dette turte de ikke ta i ferd med, eller kunne hjelpe med. De rådet meg alle til å finne noen annen som kunne hjelpe, men svaret var det samme over alt: Dette kunne de ikke hjelpe meg med. Og jeg så at dette var min reise, og min skole (eller en del av den), der jeg måtte møte det selv - se igjennom og erindre hva jeg og alt Er. Dersom andre hadde hjulpet meg, ville ikke jeg ha avslørt illusjonene vi som masse lever i.

Etter disse 7 årene, ble nettene omgjort til undervisning, der jeg ble undervist, og ledet inn og ut av illusjonene, for å oppleve og se hva det egentlig er. Undervisningen ble holdt av 3-4 gigantiske engler, som var 3-4 m høye. Jeg vars som lys våken, på mitt eget soverom, der undervisningen foregikk, men "våknet" likevell uthvilt, med alt frisk i minne. Undervisningen har vært i alt, til alle døgnets tider, men intensiv-kursene ble ofte holdt om natten.

Alt dette, ledet til det jeg opplevde som min "eksamen" - den store testen - Satt i sene, og holdt av Universet Selv.

En dag ringte den da mest kraftfulle sjamanen, jeg hadde møtt, til meg, og sa: "Jeg trenger hjelp, og du er den eneste som kan hjelpe meg med dette". Jeg visste umiddelbart hva det var, og svarte "Jeg vet". Ikke som i ego, men det bare datt ut av meg. Han fortalte at hans kone hadde fått en giga-demon på seg, som en kleber, og dette måtte vi være to for å klare, og at jeg var den eneste han visste om som kunne hjelpe med dette. Jeg svarte at jeg skulle sette meg ned med det med en gang. Han takket og vi la på.

For å transformere noe, må det møtes på samme plan som det foregår i den det gjelder,  gjennom min indre bevissthet, i samhandling med dennes høyere Selv. 

Så sagt, så gjort. Jeg begynte med èn gang. Jeg så at denne sjamanen ble satt ut av spill, gjennom at denne "demonen" skape skikkelig opprør.

Jeg snakket med den fra min overbevisning og væren, der jeg hadde sett og opplevd at alt er LYS i forkledning. Jeg ble testet etter alle kunstens regler, men jeg var urokkelig i det jeg hadde erindret og opplevd, sett og erfart, så jeg bare fortsatte uforstyrret.

For å gjøre en lang historie kort - "Demonen" reiste opp gjennom en søyle av Lys, og like før den ble ett med seg selv, LYSET, så snudde den seg og så ned på meg, og sa : "FARVEL FOR DENNE GANG. JEG KOMMER TILBAKE NÅR DERE MÅTTE ØNSKE, FOR JEG ER DERES TANKE".

Aldri noen gang har jeg møtt så sterk KJÆRLIGHET, og aldri noen gang har jeg sett så mye LYS. Med det samme groteske ansiktet, smilte den mot meg, mens øynene strålte av LYS - RENT LYS.

Tårene trillet på mine kinn i møte med denne kjærligheten. Ikke en gang i Engler og Lysvesener hadde jeg møtt så sterk KJÆRLIGHET til da. To av ungene som da var 15 og 31, satt og spilte spill på en pc like ved, og spurte: "Mamma går det bra?" De hadde merket hvor rørt jeg var. Og jeg hvisket: "Ja, det er helt fantastisk". De trakk på skuldrene og fortsatte å spille.

Etter noen minutter kom sinnet mitt inn, og jeg tenkte: "Farvel for denne gang. Jeg kommer tilbake når dere måtte ønske, for jeg er deres tanke"??? Jamen, jeg tror jo ikke på demoner og mørke??? Men jeg er i stand til å se hva mennekser på det bevisste og ubevisste har tegnet inn i deres virkelighet.

Da kom "demonen" frem igjen, med samme utseende, men også med samme ubeskrivelig sterke Kjærlighet og Lys, og forklarte: Denne konen til Shamanen, hadde en gang blitt så redd noen truende blikk fra noen som bruke sine evner negativt, og at denne frykten hadde vokst seg større og større, og manifistert seg som en "demon" som hang på henne. Jeg ble også fortalt at grunnen til at Shamanen hadde blitt satt ut av spill, var fordi han trodde på demoner, og jeg gjorde det ikke. Det ville blitt en kamp inegn av oss hadde "vunnet" - for uansett hva vi tror på, vil vi finne beviser for det i det ytre, fordi det kommer til syne slik. Og fordi Lyset i han og hans kone ønsket å sette seg selv fri fra forestillingen om et mørke, så ble det tatt over av noen som hadde avslørt dette.

Jeg ringte tilbake til denne Shamanen, og sa at nå var det gjort. Han ble forskrekket, og fortalte at han ikke hadde fått delta pga "demones" kamper, og jeg svarte, at det var slik det skulle være. Jeg sa: "Du tror på demoner, og jeg gjør det ikke, derfor måtte du "nulles ut" for at det kunne skje." Han gråt over oppdagelsen, og var fri.

Dess lengre bort fra Lyset og Kjærligheten vi beveger oss i rollene her på jord, dess mer LYS må det til for å kunne forstrekke seg så lang fra opprinelsen. Alt er bare Rent Lys.

Tankene våre er det eneste mørke på Jord. Tankene våre og hva vi tror på eller frykter. Tenk på det: Vår egen tanke er vår eneste distraskjon fra å oppleve oss selv som de Guddommelige vesnene vi Er. Sinnet og dualitet er også det som skaper referansepunktene som gjør det mulig å få en opplevelse av Lyset og Ubetinget Kjærlighet. Uten denne dualiteten og illusjonene hadde ikke dette vært mulig. Det er rett og slett bare en twist som gjør opplevelsene av den vi Er, mulig.

Vår tanke er det eneste mørke på jord. Og det er den som kommer til uttrykk i alle handlinger som ikke er ren Kjærlighet og rent Lys.

Det er også derfor eneste vei til fred, er å se forbi ens egen "demon", sinnet, hvor all frykt, hat, dualisme og adskillese finnes - og bare der. 

Helvete finnes ikke. Demoner finnes ikke. Ikke i annet enn våre tanker og sinn. Med sinnet er vi fri til å skape hva enn vi vil eller tror, men det betyr ikke at det finnes - det finnes bare som en illusjon i den som tror.

Du ER ubetinget bunnløs Kjærlighet og Lys. Alt er det. Selv når det ikke erindrer seg selv som det. ALT ABSOLUTT ER KJÆRLIGHET OG LYS. 

Når du og jeg tør å møte og se igjennom våre egne "demoner", kommer vår sanne natur til syne, og slik blir vi lanterner som holder lyset.

Når vi har glemt hvem vi er, trenger vi å møte våre egne indre frykter og "troll" med mer kjærlighet, ikke mindre. 

Når vi har funnet inn i Lyset i oss selv, da vil vi se Alt og Alle i samme Lys, og se Lyset i dem. Det er derfor jeg nå inviterer alle som peker utover på andre, å sant se sitt eget "mørke", så Lyset kan komme til syne i Alt.  Det er ikke noe som må skapes - det ER der allerede, og har alltid vært der.

I Sann Kjærlighet, Glede og Takknemlighet

Torill ~