Det er ikke noe galt med verden ~ Det er inne i meg og deg alt tar form

Jeg ser mange som deler om hvor "gal" verden er blitt, og hvor mye mørke som stiger opp nå, og som forbereder seg til enda mer mørke og makt. 

Har du noen gang tenkt på muligheten av at alle konklusjonene om det som synes å ta form, er våre egne, gjerne ubevisste lag, av lidelse og frykt? Hvordan ellers kan menneskene oppleve det så vidt forskjellig? 

Mine observasjoner, er at alt finnes inne i den som ser det sette - fordi når jeg ser igjennom, føler, og omfavner det, aksepterer det, inne i meg, så fordamper det rett og slett, og jeg ser en verden fylt med èn kjærlig stor familie, som bare venter på muligheten å møte og omfavne hverandre, sant som oss.

Mange spirituelle ledere snakker fortsatt om dette mørket der ute. I mine observasjoner og det jeg får se, finnes det ingen "de andre der ute", men er dette ene som opplever seg som alt dette, gjennom alle variablene, og som nå ønsker å forenes i opplevelsen av dets sanne Jeg. 

Dråpene som fordamper opp fra havet, og som siden faller ned igjen som regn, og atter forenes med havet, var aldri ikke havet - det bare oplevdes slik. Dråpene som fordampet og siden kom ned igjen, hadde hele tiden havets bevissthet som det ene, bak opplevelsen av adskillelse. 

Vi er som dråpene som fordamper fra havet, og opplever oss som separate individer - inntil vi igjen forenes med havet, og ser at adskillesen bare var en drøm i eget hode.

I Kjærlighet og Gede
~ Toirll