En verden full av forslag ~ og det er det
Vi er gitt fri vilje til å skape mer av hva enn vi velger, uavhengig av hva de andre tror eller velger.
Dette kan virke nesten umulig, siden det er så mange sterke stemmer der ute, som mener å ha funnet sannheten,
men "sannhet" som endres over tid, gjenkjennes gjennom å være farget av konklusjoner, fordømmelse eller overbevisning, og de er alle midlertidige "sannheter", som er farget av våre egne sinn (bagasjen og programmet vi er formet i).
Kjenn på det: Om vi er gitt fri vilje til å skape det vi vil se mer av, er da ditt og mitt fokus på våre egne indre, eller er vi lyttere til hva de andre ser, mener, hevder eller legger frem som Det Sanne?
Det
finnes så utrolig mange vakre mennesker der ute, som brenner for alles absolutt beste...
Det er bare det, at det vi retter kikkerten inn mot, vil vi skape mer av. Sinnet vil "gå på
google" og lete etter beviser for det, og så kan vi si:: Hva var det jeg sa?
Men er det viktigere for oss å ha rett, eller vil vi skape mer av det vi egentlig vil?
Politikere
og media har ropert, og slynger sine sannheter non stopp ut til massen, men hva skjer når vi møter dette med å rope tilbake? Vi ble med på leken - akkurat samme leken. Det blir en kamp som vokser alle over hodene. Det er som å
helle besin på bålet for å slukke det.
Dess flere som vier sin oppmerksomhet til en idè, dess større og mer omfattende vil den spre om seg.
I dag, kanskje mer enn noen gang, er det viktig å være
bevisst på hva vi velger å gi næring - det "dumme", eller det vi faktisk vil. Å tillate hverandre å være eller ytre hva enn. Det vil ikke få noen betydning for oss, med mindre vi melder oss inn i leken og kjøper
idèen.
Vi lever i en verden full av forslag, og det er det. Forslag vi kan velge mellom, i vår defenisjon av hvem vi er. Spørsmålet vi med stor fordel kan stille
oss selv, er: Hvor vil Jeg? Hva vil Jeg oppleve nå? Og så gå dit, om alle andre marsjerer taktfast i annen rettning.
La alle de andre slynge ut sine forslag - de er ikke sann for deg,
før du har invitert de inn.
Jeg mener ikke at vi ikke skal si det vi mener, tvert imot, men la det være en ren yttring, uten kamp, og fortsette dit du vil. Litt
som å ytre sin meneing, uten å kreve fra andre at de må være enig, for da drukner vi alle i forestillingen - for andre har sin frie vilje, akkurat som du og jeg, og fortsette med vårt - å dyrke dit vi vil gjennom handling
og fokus.
Det som er sant i deg og meg, vil komme til syne, uansett hva det er - så velge din vei bevisst med hjertet, og gå din vei, om så alene, og bade i din oppdagelse av det uskyldige livet. Ja, for det er ikke livet
som er det ene eller det andre - det er bare det du velger å oppleve det som nå.
Når media spyr ut fare, fare, og vi blir med og sier fy, fy, så har vi meldt oss inn i samme taktikk: massesuggesjon. Litt som gnuen:
Løper en, så løper alle. De sjekker ikke opp i hvorfor denne ene løp. De løper bare etter, og tar for gitt at denne tok en god avgjørelse, basert på en reell fare. Denne gnuen skvatt kanskje av å gli på
en sten, og pluttselig er hele flokken på buldrende flukt. Ingen grunn til å fordømme dem - de ble bare redde, slik både du og jeg antagelig har opplevd en gang eller to (eller 100)... De gjorde bare det de var vant med - å følge
flokken.
La alle kringkaste sitt syn, og velge for deg. Deres syn er ikke et problem for deg, før du tror det er det. Vi "gnuflokken", trenger å se at noen "gnu" bli stående igjen og nyte livet, i erindringen av hva/hvem vi Er
- helt uanfektet av gnuen som skvatt, og fikk hele flokken til å reagere i panikk.
Ingenting er som det synes - absolutt ingenting. Alt tar form gjennom brillene vi selv bærer på, mens forslag etter forslag presenteres på
løpende bånd fra "brilleland og spacksavers".
Når sett igjennom, vil du se at Alt Er Kun Et Forslag For Deg Å Definere Deg Ut Fra.
Jeg vet
absolutt ingenting, men er på stadig oppdagelsetur, oppslukt av undring inne i meg ❤
Ditt valg, din opplevelse, din frie vilje og din selvskrevne rett gjennom simpelthenn å finnes.
I kjærlighet og glede ❤
~ Torill
Ønsker du å støtte, er vips 94259231
Nyeste kommentarer
Takk ❤ Det er lett å glemme dette budskapet når følelsene tar overhånd.
Det er bare vi selv som vet hva som er best for oss, på alle nivå. Vi er den eneste som vet akkurat det, i hvert nye nå - men da må vi våge å finne hjem i våre sanne Jeg.
Nesten 4 år siden bloggen ble skrevet, har 2020 vist mange likhetstrekk med krigens dager, som jeg ble vist. "Fangeleiren" i eget hjem, og bedraget indoktrinert via Tv, media, skoler og politikere.
Dvele ved denne, om og om igjen, helt til du har funnet fred inne i deg.