Fikk lyst å dele en nyhet, som ikke får plass i media her hjemme. Nyheter kan være så mangt -  Fokus på alle som er uenig, eller fokus på det som tjener mennesket og verden, ubetinget kjærlighet.  

I USA settes det opp skilter i stat etter stat, med ett eneste ord på: LOVE. Ingen #, ingen sponsor, ingen reklame - kun ordet LOVE.
Det har til og med blitt satt opp slike i Russland.

Dette enkle ordet, peker tilbake på det essensielle oss mennesker i mellom, til oss selv og hverandre.

Verden er i bevegelse - Helt ubetalelig vakkert. 

Selve ordet, kan nok ha mange ulike betydninger, etter hvem som leser det, men for meg, er det den ubetingede kjærligheten som rommer alt og alle - den vi egentlig er - den eneste veien til sann vekst.

Med Glede og Kjærlighet
~ Torill

Link til web-siden:
https://www.loveoneverybillboard.com

John sier det så fint her:

"When you get quiet and connect with nature, your soul starts to speak to you with little nudges of "wouldn't it be cool if...?"

​

This is exactly how Love on Every Billboard came to be. John Pogachar was persistently doing the inner work and a question emerged: "wouldn't it be amazing to buy a billboard without it needing to sell or promote anything except for love?"

The idea quickly gained momentum and multiplied from one billboard to five all around Spokane, Washington, and is now opening to a worldwide audience to join in the vision of having messages of truth all around us."

John Pogacher

Skogen er et stort åndedrett. Den har ingen mening eller konklusjon om noe. Om en rev tisser på et tre, og en hjort slipper en lort, om det regner eller er sol. Trærne mener ikke noe om et løv faller av, eller om et nytt gror. Det legger seg ikke bort i hvor dette nye løvet eller grenen skal plasseres. Treet er bare det som skjer, i det stadige nye ånderettet, uten noen sted å nå eller noe å bli - fordi det Er det som Er - Livet. 

Det er dette naturlige åndedrettet vi mennesker har glemt, på vår vei mot å "lykkes, mestre, bli eller fikse". Og midt i denne ideèn om å være den som gjør, mister vi kontakten med Livet Selv. Ja, for Livet kan bare foregå nå, nå og nå. Aldri før, eller siden. 

Eneste forskjellen på mennesket og et tre, er at treet lever til fulle i det stadig nye nå, i ånderettet livet, mens mennesket styres av sinnet - programmet vi ble formet i fra 0 - 6/7 år. Fra 7 - 12 lærer vi å se livet gjennom denne læren, som ofte også forsterkes underveis. Fra 12 år ->, går vi i lup i det tillærte - helt til den dagen vi får øye på hvem vi faktisk er. (Begge er i bevegelse).

Kanskje kjenner flere for nå, å forankre seg med Moder Jord, vell vitende og trygg i at du Er ivaretatt? Kanskje har flere lyst å prøve skogens "måte å leve på"? Totalt tilstedet med det som er nå, i grenseløs opplevelse av Liv? 

Får du det ikke til? Romme det også. Å være fult tilstedet med det som er nå, er veien tilbake til det naturlige Livet oss. Det lille barnet trenges å bli bli sett og holdt rommet for, i total anerkjennelse av oss selv, der vi kanskje for aller første gang virkelig lytter til det lille barnet oss selv og vår egen indre verden. Kanskje kjenner du medfølelse med det lille barnet, mens du lytter til det? Kanskje føler du for å sette deg ned og romme alle disse følelsene, uten å skulle rette på deg, eller mene du burde vert noe annet, kommet lenger, prestert mere? 

"Oppskriften" på Livet, finner vi nettopp i skogen og de stille stundene inne i oss selv, der bare observasjonen og opplevelsen er tilbake, strippet for konklusjoner eller rammer. Skogen er ikke styrt av noen idèer om noe.

Heldigvis har vi mennesker enda ikke kommet på idèen om å mene noe om hvordan skogen skal være en skog, og derfor er bare opplevelsen tilbake. Skogen Er. Nå. Og nettopp i dette levende åndedrettet får Livet flyte fritt, som Seg. 

Kanksje er det ikke så rart at naturen har blitt sett på som den beste medisin, fordi vi erindrer Livet oss, i møte med den?

Inderlige gode dager, i erindringen om at du alltid har vært og er bra nok - Ja, faktisk Selve Livet. 

I takknemlighet og undring. 

Torill ~

Legg gjerne igjen din opplevelse. 

Sitter å skriver for hånd, i en egen bok til meg selv. Skriver om helse i dag. Amazing. Det er det fine, at jeg kan skrive fritt, når til meg selv, så i min notatbok, er det mye mer til dette med helse, og mye mer.

Her er noe av det, gitt i bilder:

Samfunnet kroppen er en superintelligent "installasjon", med sin egen superbevissthet om hvordan å opprette balanse og å være vital og levende - dersom den som gir "ordren" (sinnet/programmet) tillater dette.

Det går an å sammenligne intelligensen kroppen og sinnet, som har tatt rollen som overkommandør,  med en kaptein (kroppens inelligens) på et fly, med all kunnskap til å frakte dette flyet trygt overalt, og i alle slags vær, men så entrer jeg (sinnet) cocpet og insisterer på at JEG vet, og den må adlyde MINE ordre. Flyet hadde jo gått rett i grøften 🙃

Perspektivene endres inne i oss selv. Her er et eksempel på nettopp det:

Ved første øyekast : En heftig natt ... "Negative" gamle energier ble sveipet bort fra jorden, og det var som om jorden energetisk skiftet ham. Noe har utspilt sin rolle. Samtidig var alt svært åpent, som vidåpne rom, som noen kanskje kaller portaler... eller potensialer...

En annen måte å billedliggjøre det hele, var hvis man tenker seg jordens evolusjon som tannhjul som skifter over til neste tann i tannhjulet svæææært sakte, så skiftet det tann i natt.

Sterkest var det, slik jeg opplevde det, mellom ca 23: - 01:

Sitter ute og NYTER solen, og da slår det meg:

Å være eller bli brun, er kroppens eget perfekte forsvar mot de strålene vi ikke trenger, for å virkelig ta imot de strålene som er livs-nødvendig 🌞