Hva er egentlig å bli opplyst, mens fortsatt i form som menneske?

Er ikke sjelen her nettopp for å erfare og leke seg? Eller er det slik at å bli opplyst som menneske er å glemme hele ens eksistens her på jorden?

Mine refleksjoner på dette er: 

Å bli opplyst, mens enda i menneskeformen, er å se ens egen verdi, og verdien i alles uttrykk, som likeverdige, hver på våres måte. Å være opplyst i formen, er å se så dypt forbi illusjonene om mennesket og alle uttrykk, at en har fred med det hele, inkludert seg selv, og setter det hjertet brenner for, øverst for seg og sine valg. 

Den drømmen som alltid har lagt der, som en rød tråd i livet, er Sjelens ønske om erfaring i dette livet. Det spiller ingen rolle hva denne drømmen er, men at den er din, og din rett å leve ut. Ikke bare rett, men en stor del av grunnen til at du og jeg er her nå. Så lenge denne drømmen ikke er en direkte skade på noe eller noen, i og med at vi er ett ene, så er alles drømmer like hellig, og må få sin plass i den enkeltes liv. 

Derfor er å bli opplyst, som i å legge hele mennesket seg på hyllen (noe du gjør), å fornekte dette og dets drømmer, for å tjene ens Høyere Selv, det samme som en flukt fra livet seg - med mindre dette er den ypperste sanne drivkraften og flammen, uten noen som "gjør" noe (alt annet er sinnets behov for å "være noe). Et hvert nivå av bevissthet, vil likevel inkludere mennesket, fordi det er det vi utprøver akkurat nå. Ingen har kommet hit for å ofre seg for andre. Alt er oss selv, som brikker eller støvkorn i en større enhet.  

Kanskje er bevisstheten du oppnår, kun ment å tjene denne friheten i deg, så du kan dele den med verden, gjennom eksempelet? Kanskje er bevisstheten du har oppnådd, kun ment å tjene deg selv, uten å snakke om den, eller dele - bare være deg? Kanksje er du ment å dele, men da uten en som deler?

De menneksleige drømmene er superviktig for sjelen å erfare. Derfor er det ingenting som overgår dette av viktighet, for deg, og dermed for flokken oss. 

Du ER allerede fullkommen, og har alltid vært det. Så dyrke drømmene dine. Hele >Universet står der, klare til å støtte deg på alle tenkelige måter, nettopp for å sette disse ut i livet - å ERFARE den muligheten av alle muligheter på jorden. Nå. 

DU er kjempeviktig. DINE drømmer er kjempeviktig. Ikke bare for deg, men for hele verden. 

Du er skaperen og det skapte. Det er din helt spesielle bok du skriver på, fordi den leder deg inn i dine egne drømmer - det som driver deg - flammen som aldri slokner - Sjelens ønske om erfaring nå.

Kom, la oss leke 🤩

Torill ~

Mye blir sagt, og mye blir gjort - men hvem ytrer seg, og hvem føler?

Det jeg har fått se i mange år, og som slett ikke har blitt mindre kraftfult gjennom årene, er at ALT vi blir vàr, er noe i oss selv. That`s it.

Når noen sier noe, eller gjør noe, så lete inne i deg, å finne det som trigges i deg. Da vil du se at "merkelappene" på andre, blir ferre og ferre - nettopp fordi de ikke har noe med de andre å gjøre. 

Dette er den raskeste veien til transformasjon, både i den indre og den ytre verden.

Benytte gjerne hver eneste hendelse, til å finne dypere inn i ditt sanne Jeg - for det er hendelsenes eneste misjon: å vekke deg. 

Det er akkurat som med speilet - Det er den som kikker inn i det, alle vil se der 🤩

Prøv da vell, så vil du se at drama etter drama slipper taket, og pluttselig ikke finnes i din verden lenger. 

Delt i glede
~ Torill

I dag vil jeg dele noe som synes å være en bøyg mange naturterapeuter står i: Nemlig å "jobbe" inn mot/med en selv. 

Mange sier at å jobbe med andre, er enkelt, men å jobbe med seg selv, er noe helt annet, og at dette er vanskelig. Jeg får spørsmål om HVORDAN man jobber med seg selv, og dette tenkte jeg å dele noe om i dag.

Å jobbe med andre, er ingen jobb, for det er forhåpentlig ikke du som gjør det, men en kraft som kommer gjennom deg. Å jobbe med en selv, er heller ikke noe du gjør, men utfordringen her, er at den du tar deg for å være, må gå ut av veien, for at kraften deg skal slippe til. 

Sagt så enkelt jeg kan det: Lytte. Uten konklusjoner, definisjoner eller behov. Bare lytte. Være den som endelig lytter til alle lagene i deg, uten å skulle fikse noe eller rette på noe. Du er nemlig perfekt deg akkurat som du er, bak alle idèene du måtte ha om livet deg, eller erfaringer du har gjort deg. LYTTE, OBSERVERE, og være den kjærlige og ubetingede bestevennen for deg selv. Anerkjenne smerten, lidelsen, motgangen, utfordringene, gleden, lykken og "medvinden" du har opplevd - Kort sagt, anerkjenne hele deg, og ta imot deg selv på alle nivå. 

Det hjelper ikke å lese om det, eller kunne det. Ikke en gang hundretusener av bøker, eller for den saks skyld denne bloggposten, vil kunne endre noe - annet enn å finne ulike verktøy til hvordan og hva. Du blir ikke flink på ski, eller slakere, sprekere eller sterkere, ved å lese om de som er flink på ski, slanket seg eller ble sprek og sterk. Ei heller er det nok å lese om bevissthet eller egenkjærlighet. Det er derfor virkelig sant å lytte innover i en selv, som er eneste veien til indre transformassjon. Å utøve. Akkurat som man må øve for å mestre meditasjon.

Det er dette som er eneste mening med alle utfordringer, og for den saks skyld gleder: At vi skal ta imot oss selv til fulle, å eie opplevelsene og følelsene, i Ubetinget Kjærlighet til oss selv - våge å føle oss selv. 

Du skal ikke gjøre noe, men det er viktig å velge å utøve det man ønsker å mestre. Bare LYTTE. Du er den eneste på jorden som sant kan omfavne mennesket deg, og det er nettopp fordi det er Deg du trenger omfavnelsen av.

Kjærlig bevegelse inn i dypet av den du er. 

~ Torill

Lagt under teppe i dag,med et ufyselig vær ute, og lyttet etter hvorfor ting har stått i stampe i to år - En dag vell brukt.💔

Det absolutt viktigste, og ja, livsnødvendige for oss alle nå, er å bli vår egen trofaste tjener, i stort og smått - i alle valg. For det er når vi først har omfanet oss selv på denne måten, at vi fylles opp, og renner over i møter med andre. Flyten inne i oss selv, og å tjene våre egne innerste, lidenskap, ønsker og behov, å være sann mot oss selv, er faktisk like nødvendig for livet oss, som å puste 💔

~ Torill