Mange "guruer" snakker om kropp og sinn som noe de med stor iver overser, som en sak de må overkomme, og som ikke betyr noe.

Kropp, sinn og Sjel, er alt Sjel - akkurat som en hånd, en fot, eller et øre, er kroppen. Vi sier ikke kroppen min og foten. Om noe, definerer vi bare hvor på kroppen noe finner sted.

Kroppen og sinnet/ego/tanken/behov/kontroll osv, er manifistert av sjelen, og fungerer som en utvidelse, som tjener sjelens lek. 

Jeg kan utdype: 

Som sjel er vi her for å oppleve oss selv - gjerne gjennom å først glemme oss selv i motgang eller distraksjoner, for så å finne tilbake til oss selv. Disse motpolene er nødvendige for i hele tatt å kunne oppleve noe som noe. Uten motpolene, ville vi ikke kunne definere noe som noe, og alt hadde vært helt flatt følelsesmessig.

Graden av forglemmelse, lidelse, smerte etc, representerer alltid graden av lykke og glede når vi har tatt imot oss selv, og aksepterer, tåler, rommer og ofavner oss selv med alt hva det har innebært. Dvs - du vil oppleve like sterk glede, som du har følt smerte, når du tar imot alt ved deg selv. 

Kropp og sinn, er bare redskaper sjelen har manifistert for å i hele tatt å oppleve ens egen storhet, i form av å oppdage oss selv og den vi Er. Elske derfor denne forlengelsen for alt hva det er verdt, for kropp og sinn er det som gjør opplevelsen mulig. 

Det hele tjener oppvåkningen til den vi er, bortenfor motgang, erfaringer og indoktrinering (massens "sannheter"). Det samme gjelder forøvrig kropp og sykdom - Kroppen er det Sjelen snakker og føler igjennom, og trenger derfor å bli hørt, sett, elsket og omfavnet. Kroppen er ikke en gal innrettning, som når som helst kan klikke i vinkel - den tjener Sjelen. Kroppen har ingen egen agenda. Derfor er det kjempeviktig å omfavne kroppen, og behandle den som ditt elskede barn. 

Hva enn for drama, lidelse eller motgang du har opplevd, så vit at det kun har værdt der for å skape referansepunktet for deg å oppleve GLEDE. Det er derfor å ta imot oss selv, med alle våre følelser, hendelser, tap, motgang, traumer og lidelse, i ubetinget kjærlighet og aksept, er så viktig. 

Aksept, omfavnelse og egenkjærlighet er nøkkelen til at alt dette opphører. 

Så fordøm ikke noe ved deg selv, eller dine opplevelser. Det er det samme som å rundjule deg selv, om og om igjen. La ikke noe i livet få overskygge Nå, men bli din egen bestevenn, som trøster, tar imot, omfavner og tilgir, så du får tak i den du egentlig er, men som for en stakket tid, druknet i det du opplevde som lidelse og motgang. 

Prøv da vell. Du har ingenting å tape, men alt å vinne. Omfavne alle dine opplevelser, og se hva som skjer. 

Alle mine bloggposter, er et resultat av selvopplevde gjennombrudd, inne i meg selv. Kan jeg, kan du, for vi er laget av nøyaktig det samme. 

~ Torill 

Bevissthet er ikke noe jeg fant i bøker, kurser, youtube eller hos andre - det var noe jeg fant inne i meg selv, gjennom nitidige dypdykk, der jeg så mine egne "sannheter" etter i sømmene. 

Det er slik jeg ser det, ikke mulig å bli bevisst gjennom læring, være seg kurser, skoler eller universiteter, fordi læring er noe som foregår i sinnet, og sinnet kan aldri bli bevisst. 

Så la deg ikke distrahere av andres sannheter, men gå på oppdagelseferd inne i deg selv. Ikke stopp ved noen "sannhet", men gå forbi også dette, til du finner det stille rommet som rommer alt, bare ikke slik du så det før - uten vedheng, uten verdimåling, uten distanse og tid, uten meg og deg - kort sagt: Uten noen definisjon. 

Du rommer alt dette allerede. Det har bare druknet i sinnets konklusjoner og definisjoner.

Finn gjerne inspirasjon gjennom bøker, kurser, eller hos andre som har gått veien, og som kan lede deg inn i ditt dypere Jeg - men det er inne i deg du finner det. Ingen andre kan gi deg det.

Enjoy

Torill ~

Bloggpostene mine kommer til som en respons på noe meddelt, som eks all frykt som kommer til overflaten i mennesker nå, og deles på nettet som sant, der jeg deler det jeg ser i møtet med alt - Så også denne. Hvis du vil. 

Tro ikke noe, selv om du ser det med dine egne øyne - ei heller det andre skriver eller påstår som sant, men gå på oppdagelsesferd i ditt eget indre, der alle svarene finnes. Ting blir ikke mer sant av at man roper det ut, eller at det er hundretusener som sier det samme. 

Livet kan oppleves som to helt forskjelige universer:
1. Det som synes å utspille seg
2. Bevegelse. Som hva da? Bare vevegelse

Det som synes å utspille seg, er vår jordiske og menneskelige opplevelse av noe - og denne er alltid farget av våre egne indre - det som vi er programmert med av hendelser, opplevelser, tro og frykt. 

Det som faktisk skjer, er noe ganske annet enn det som synes å ta form. 

Jeg skal ikke skrive mye om dette - bare si at hva enn vi sloss mot, er skapt i vår egen bevissthet, og tar siden form som det vi trodde eller fryktet. Det er faktisk så enkelt. 

Så hva enn du føler går imot deg, hindrer deg, eller begrenser deg og din frihet til å leve Livet Deg - finne inn i opphavet til følelsen - observere, og søke å finne den som tror det trodde, frykter det fryktede, osv. Da er du ved kjernen av selve skapelsen, og kan derfor endre den, fordi du oppdaget sinnets teater og innbilning. 

Du ER fri, og har alltid vært det. Ingenting kan hindre deg - annet enn det du tror.

Det spiller ingen rolle hva det er du tror noe om, eller hvor overveldende eller umyndiggjørende du opplever det som - det er bare et spill for galleriet - sinnets galleri.  

Det betyr ikke at det ikke er der i dag, men det betyr at din ubetingede fred med hva enn, vil gjøre at det opphører å eksistere. Som jeg har skrevet mange ganger opp gjennom årene: Når eleven har forstått pensum, opphører undervisningen. 

På samme måte, er hva andre tenker om deg, kun en idè i eget hode, som du med fordel kan gi slipp på. Hva enn noen ser i møte med deg, er bare deres egen idè om noe i seg. Du er FRI, Fullkommen som deg, og Livet som bare vil leve som uttrykket deg - uredigert og ekte, fri og leken. 

Enjoy and be happy.

Torill ~

Mange kjenner seg sliten og kanskje utmattet nå. Gamle hendelser og følelser kommer opp, og alt som ikke tjener oss lenger, vil opp og ut. Vi beveger oss alle mot en dypere bevissthet om hvem vi innerst inne er, slik at vi kan leve den vi er, uten å la gamle saker holde oss tilbake.
 
Hvis du er en av dem som prøver å finne ut hva du skal nå, eller hvordan å bryte gjennom, så vil jeg si: Ikke gi dette til sinnet, for det vil søke å løse hva enn det er utfra alt det gamle, som du jo vil gi slipp på nå. Sinnet er jo selve "programmet" du vil ut av - det du har blitt formet i og av, gjennom tillært, opplevd, frykt og tro. Sinnet og egoet kan være en lurendreier som vil hevde å være den som vet - ikke hør på det :) Følge i stede hjertet ditt, og det som synger av glede inne i deg - gjerne før du har rukket å tenke en tanke. 

Når sinnet og egoet kommer inn med alle "må'ene" og alle strategiene, tjenlig eller ikke, lurt eller ikke lurt, frykt eller fordømmelse, så legg det bort. Legg alle tanker og ideer om deg og livet bort, gjerne på bordet foran deg (og du kan fritt plukke det opp igjen etterpå - HVIS du vil). Selv tanken på hva andre tror om deg, eller opplever deg som, legger du bort. Fortsette å legge bort alt som kommer opp, helt til det er tomt der. Bli der, og kjenne på denne tomheten - da er du vet kjernen av den du er, bak all preging og roller. Der kan oppstå ubeskrivelig takknemlighet, kjærlighet og glede, men det trenger ikke. Det tomme rommet er tilstrekkelig for dette, så ikke forvente at noen følelser skal dukke opp, eller at det må oppleves slik eller sånn - ja, selv idèen og behovet for tomrommet legger du bort - til det bare er tomt for tanker, idèer, sannheter, frykter og alt annet du bar på. 

I dette tomme rommet inne i deg, vil du merke at det ikke finnes frykt, behov, fordømmelse av deg selv eller andre, eller tanker og følelser som holder nede. Der er du FRI, slik du alltid er det, men som ofte er dekket over og gjemt av et aktivt sinn, som hevder seg selv å være løsningen på alt. Det er det ikke. 

Nå tenker du kanskje at "jamen, jeg må forløse fortiden min - jeg må finne ut av". Dette er sinnets manøver for å holde fortet. Gjennom å slippe alt, vil du få muligheten til å se alt det gamle i et annet lys, og transformasjon kan skje på et mye dypere plan enn sinnet kan klare. Ikke let etter noe å transformere - det vil skje av seg selv. Gi det og deg over til dette tomme rommet inne i deg, som bare observerer. 

Denne metoden kan du bruke når det gjelder alt - både indre og ytre.
Rom ble ikke bygget på èn dag, og det å bli god til dette, krever øvelse. Du vil få det til, dersom du har lengselen i deg til å finne helt inn.

Sinnet og dets trossystem er det eneste som holder mennesker tilbake. Det er kun en fantasi og innbilt og tillært greie. Derfor: Slipp det, så du kan oppdage perfeksjonen i deg som Liv. Du ER Fri. Det er ikke noe du trenger å bli.

Selv kroppen spiller på lag med ditt fokus. Den har ingen egen agenda eller tid, men vil hele tiden samsvare med ditt indre fokus.

Legger til: Perfeksjonen jeg her snakker om, har ingenting med begrepet perfekt, slik vi vanligvis bruker det, men handler om vårt sanne Jeg, som er langt forbi vår begripelse og vokabular.

Ta det med deg hvis det gir gjenklag i deg, og dropp det om ikke.

Lykke til med å finne inn i ditt sanne, frie og fredfulle deg.

~ Torill