Mørke vil søke et større mørke - ego vil søke et større ego - lyset vil søke mer lys - bevissthet dras mot høyere bevissthet.

Det er derfor det utpekes så mange mestere - de fyller alle rollen for den som søker.

En sann mester, utmerker seg ikke på noen måter, og er kanskje å regne som mer ordinær enn de ordinære. Få vi legge merke til h*n, fordi h*n ikke går inn for å få oppmerksomhet. H*n bare er, og vil ikke legges merke til av de som ikke gjenkjenner det han eller hun utstråler, og han eller hun har heller ingen behov for å sees.

En sann Mester har bare mestret seg Selv, og funnet inn i dypet av sitt autentiske Jeg.

Det har mer og mer gått opp for meg de senere år, at livet ikke er det som skjer, hverken rundt en eller ute i verden, eller en reise fra a til å, fra fødsel til død, men inne i min egen opplevelse nå - Livet er rent lys i bevegelse, men som jeg sanser, i tråd med min egen bevissthet og årvåkenhet.  

Når vi ønsker hverandre Godt Nytt År, så er jo dette med de aller beste tanker og ønsker for dennes opplevelse fremover, i stadig nye nå, men det ligger også et potensiale for distraksjon i dette. Distraksjon kan oppstå i at året vi snakker om, er noe som skjer oss, eller ikke, og at det er hva som skjer rundt oss som avgjør om dette året blir godt - nesten som en hinderløype man må mestre - som "her kommer det nye året, så spenn deg fast og håp på det beste".

Et helt nytt år kan for noen være mye å forholde seg til, og det kan føles "ødelagt" om vi selv ikke innfrir løftene og visjonene vi selv hadde satt oss ved overgangen til det nye året. Så da vil jeg si: Du har nye Nå, hele tiden, og det er i nået Livet foregår - ikke der fremme ved det som skulle skje et sted der fremme. Det som ligger der fremme, er ikke mulig å smake på nå, for det er enda ikke kommet. Osv. Bare NÅ eksisterer som en mulighet for opplevelse, erindring og erfaring.

Joda, jeg har selv ønsket mennesker godt nytt år, for enkelhets skyld, fordi vi alle har en felles forståelse av konseptet. Likevel vil jeg dele mine observasjoner rundt dette her i dag. 

Livet handler ikke om det som skjer rundt meg eller ute i verden, men om min opplevelse av det jeg tolker dette som/er i stand til å se inne i meg selv. Livet Selv, Det Jeg Er, vil bare erindre dets sanne og autentiske Selv - Å FINNES, Eksistens, Liv i bevegelse som seg.

Inne i meg, blir det nye året en slags flukt ut av nå, i noe jeg ikke kan forholde meg til NÅ. Det harmonerer rett og slett ikke med selve livet - Nå. For meg blir alt som skjer rundt meg, uvesentlig som noe utenfor, fordi jeg observerer bevegelsen, men fra dypet inne i meg, som min egen bevegelse. Der kan jeg se at det egentlig ikke skjer noen verdens ting, annet enn min egen oppvåkning til det Sanne Jeg. 

Slik er det for alt liv i hele universet. Det som skjer, skjer inne i den bittelille brikken i et gigantisk puslespill. Så finner den lille brikken andre som ser det samme, og bestemmer seg for å leke leken "fantasien om oss", der alt er lov, og der de selv bestemmer reglene, og kan endre reglene fortløpende etter som det passer. Hva jeg leser dette som, er en bevegelse og respons inne i meg, der jeg er dets eneste sete - sant eller drøm.

"Det nye året" er ikke avhengig av "hva som skjer", men hva jeg er i stand til å se og sanse, føle og tillate. Det er heller ikke avhengig av hva jeg gjør eller hvor jeg bor, men hva jeg kan tillate å komme til syne inne i meg. 

Å si Godt Nytt År til noen, betyr egentlig, slik jeg ser det: Enjoy opplevelsene og erindringen av Livet inne i deg nå, nå, nå, mens en selv observerer dennes valg av lek, i stum beundring, uten fordømmelse, rett eller galt, bestått eller feilet. Det er bare en High Five til Livet, i flyt gjennom dette mennesket i det stadig levende Nå. 

Det er nok at ETT menneske sant ser et annet. I denne oppdagelsen er alle snubleriene over.

Min intensjon er å være nå, hele tiden, uten en idè om hva noe er, så oplevelsen kan ta form i sin sanneste form, inne i meg. Se filmsnutt over - omtrent sånn :) 

Gode deg - Godt Nytt Nå - Hele tiden. Enjoy. Du er skaperen og det skapte. 
~ Torill 

Den virkelige sannheten er ikke definerbar, og er langt forbi den avslørte sannheten, dersom fordømmelse eller friksjon fortsatt finnes. 

~ Torill

Leste noe om verdivurdering og rangering av mennesker forleden, mennesker som fikk deg til å føle deg god eller mindre god... og om å løpe derfra hvis menneskene eller terapeuten ikke var bevisste "nok"... 

Jeg har lenge hevdet at det ikke finnes noen som er på "feil" plass i sin utvikling - det hele er en gigantisk illusjon - så her er mine refleksjoner:

... Og midt oppe i alt dette - disse ulike uttrykkene - er alt såre vell. Skulle jeg finne noe galt med andres væren, er det bare meg selv jeg ser. Skulle jeg finne på å måle noen opp mot noen, så er det i meg jeg finner behovet for å verdivurdere. Min erfaring er, at det er meg selv jeg er her for å bli kjent med, akkurat som alle andre er det i seg. Og for at jeg skal kunne bli kjent med den jeg er, møter jeg andre med ulike uttrykk, som skaper opplevelser, og som igjen skaper mine referansepunkt inne i meg. Takknemlig for alle uttrykk jeg har fått møte, og for alt hva de har vist meg, gjennom mine opplevelser, om meg og det som lå skjult, inne i meg selv og min egen erindring. Ikke fordi de sa det, men fordi jeg gjenkjente noe i meg.

Takk til alle, uansett uttrykk. Løp ikke fra noen, men kjenn etter inne i deg hva du får erindre inne i deg i møte med dette. Alle som kommer vår vei, gjør det ene og alene for dette - å vekke erindringen om oss selv og hverandre. Løper vi ifra, eller fordømmer, hopper vi bukk over en mulighet, gitt oss, til erindring og forløsning i oss selv.

Når erindringen i møtet skjer, inne i de involverte, opphører triggeren - alltid.

Magiske nå 

I takknemlighet og glede

~ Torill