Mange blir frustrert over alle dem som snakker om Lys og Kjærlighet, i en verden som synes full av lidelse, krig og vold, og tror disse "lys-arbeiderne", eller skal jeg si Lys-bærene, kniper igjen øynene og vil ikke se eller vite av mørket.

Når jeg ser hva enn jeg ser i møte med verden, inviterer jeg inn dette mørket, sittet meg ned med det, og lar det "snakke seg ferdig", i all sin gru, inne i meg - i total omfavnelse og kjærlighet med det, så fordamper det hele, og jeg ser hva som egentlig skjulte seg bak det hele. Jeg møter rett og slett alle mine følelser og frykter i møte med hva enn det er, nakent, ekte, ærlig og sant - i dypet av mine grunnvoller som menneske. Når dette er gjort, uten å styre eller redigere, tar noe annet over - Selvets bevissthet. Dette er lys-arbeiderens "virke". 

Jeg ignorerer ikke mørket, men jeg ser hva det egentlig er. Dess mer mørke jeg har sett igjennom, dess mer lys kan jeg bringe til verden. Slik er det for mange andre også.

Jeg gjør ikke det "jeg gjør" for å fikse på noe, men fordi jeg ser bak det sette, i meg. Faktisk gjør jeg ikke noe som helst - der er ingen "arbeider" eller en som utfører noe - det skjer av se selv i oppdagelsen - i det ekte møtet. 

Har du lagt merke til at mange mennesker kan befinne seg i like situasjoner, men likevel ha vidt forskjellige opplevelser av det som utspiller seg? Har du lagt merke til at noen møter motstand i alt de foretar seg, mens andre glir igjennom, og opplever ikke de samme utfordringene - selv om hendelsene er de samme?

Dette fordi opplevelsen formes gjennom valg av fokus, tro og overbevisning hos den som har opplevelsen. Hva forteller det? At ingenting er som det synes, men ikler seg drakt etter forventning og tro, inne i vårt eget hode = opplevelsen.

Derfor kan du velge fokus med omhu, og snu livet ditt opp ned, eller ned opp. Prøv da vel. Ser du ikke resultater med èn gang, så betyr ikke det at du feilet. Fortsett bare - bare fortsett - fortsett.

Kanskje eneste "misjon" med livet selv, er å stilne sinnets diktning, gjennom å se forbi dets hektiske og nitidige arbeide med å sortere - for da å oppdage det som ligger der inne i oss, i det stille, bortenfor sinnets diktning - det som bare Er. I dette rommet inne i oss, faller alle oppleste og vedtatte sannheter, fordi de er sett igjennom - og vips, du oppdager at du er fri, at du alltid har vært det, og vil for alltid være det. Fri til å være deg.

Så selv om "alle" andre hevder noe som sant, så betyr ikke det at det ER sant - bare at det er sant for dem, akkurat da, sett gjennom valg og fokus.

Enjoy
 
Torill ~

Mange får for tiden kastet på bordet gamle sår og traumer, motstand og utfordringer, som vil opp og ut, og tillates ferdig - og jeg vil her dele det som kommer til meg - helt enkelt, og for mange selvsagt, men som for atter andre kan være en nyttig påminnelse. 

Det kom så sterkt til meg i går, gjennom en samtale, og det er en påminnelse til oss alle: 

La det fare. La hva enn som har vært, fare. Det som var, tjente sin misjon da, men du trenger det ikke lenger. Du kan ikke skrive ny historie gjennom å fortsette å leve historien, og handle ut fra de samme gamle metodene eller fremgangsmåter. Det vil bare videreføre det samme som var, i samme drakt, bare med små forskjeller i detaljene.

Si det du må si, gjør det du må gjøre, ta valg som tjener dit du vil, men la dine ord og handlinger komme fra hjertet - ikke fra et såret sinn som handler på før, eller føler for å forsvare seg. Være villig til å slippe alt det gamle, så det nye kan ta form. 

Dette er ikke nødvendigvis gjort over natten, men øve - for da vil du se nytt landskap komme til syne, hver gang du gjør det - dypere, dypere. Slipp sinnets behov for handling basert på før, og kjenne innover i det stille, om der kanskje finnes en annen vei, en vei som mangler historien, men som oppstår i dette stille, inne i deg. Bare slik kan vi skrive ny historie - nye nå. 

I tillit til det gode, der det ikke synes - i tillit til kjærligheten, der den kanskje synes glemt - i tillit til den Du Er, som kanskje har druknet i alle må'ene, men som nå kommer til syne igjen - stille, tidløst, ferskt og levende. 

Skrive nye "kapitler", på blanke ark, ført i pennen av Hjertet - Nå. 

Du er mye større enn du tro, og du fortjener å sette deg selv fri NÅ. Du har alltid fortjent det, og NÅ er det eneste vi alle har. Høste fra Livets øverste hylle, fordi du fortjener det - simpelthenn fordi du finnes. 

Kjærlighet og takknemlighet

Torill ~

En oppfølger til gårdagens bloggpost. (Bildet viser ikke energipyramidene jeg beskriver lenger nede, men viser mer et svært grovt bilde på vibrasjon og frekvenser.)

Jeg har ikke sovet i natt på grunn av strålingen, og alt ubehaget det medførte – som overoppheting, susing i hodet, verk i ledd, puls etc. Jeg la meg tidlig, men våknet av ubehaget. Jeg sto opp, kjente på utfordringene, og lurte på hvordan jeg skulle løse disse utfordringene. Følte meg overkjørrt og invadert, som faktisk har vært en rød tråd i livet mitt - nå i en mer subtil rest av noe veldig gammelt. Det var da svarene begynte å komme, og som jeg nå skal dele noe av.

Når stabilisert i ens sanne Jeg, og en radiering av denne energien alene, bæres kroppen av denne energien. Det gjør den alltid. Den bæres eller holdes levende gjennom energien som vibrer i den. Som jeg har skrevet før: Ingenting eksisterer av seg selv lenger. Energiene er mer forfinet og raske på grunn av bevisstheten på jorden, som har økt betraktelig de senere år. Derfor vil den enkeltes energi utgjøre forskjellen og opplevelsen. Selv ikke livet eksisterer av seg selv lenger, men holdes levende gjennom bevegelse og vibrasjon, på den gitte frekvens.

En liten forklaring:
Den energien du eller jeg, hver for oss, og sammen, frekventerer som, er det som avgjør opplevelsen og «hendelsen». Det vil si, at det jeg tror, er det jeg opplever. Det en klase mennesker tror, utgjør opplevelsen innad i den flokken. Og her kommer jeg da inn på noe jeg ble undervist om for mange år siden. Det var for øvrig etter denne opplevelsen, jeg gikk til innkjøp av diktafon, nettopp for å kunne snakke inn den informasjonen som kom til meg.

Jeg var ute på tur, en fantastisk klar og fin vinterkveld. Jeg gikk der og nøt synet av joden som var dekket av snø, med alle «stjernene» som blinket i den – frostrimede busker og trær – stille og stjerneklart. Helt oppslukt av naturopplevelsen og stillhet, kom plutselig noen høye skikkelser inn, og underviste meg om energigitrene på jorden, og om alle energipyramidene, og hvordan det hele var sammensatt, og også dets misjon.

Undervisningen foregikk i nesten en og en halv time, uavbrutt. Så du skjønner sikkert at det var mye informasjon som kom igjennom den kvelden. Da jeg kom hjem, skrev jeg ned det meste, men det er forsvunnet i en pc som krasjet. Likevel, så husker jeg mye av det enda.

Den svært korte versjonen, er at i selve energigitteret, holdes energien over hele jorden. I pyramidene, holdes energien som det samfunn som bor der, er klar for, og som tjener deres utvikling/erindring. Det finnes et vell av pyramider, både inne i hverandre, og selvsagt dermed utenpå hverandre. Der er èn hovedpyramide som dekker hele jorden, akkurat som gitrene, og det er et vell av pyramider på forskjellige frekvenser, og fungerer med stor presisjon for den gitte klasens/samfunnets utvikling/frekvens. 

Tilbake til flytting, som jeg skrev om i går, så skjer heller ikke dette tilfeldig. Det er en lyst som oppstår, når energi ikke samsvarer, og man trekkes mot enn annen pyramide, en annen energii, helt ubevisst. Når jeg tenker på det, har jeg motvillig bodd i samme bydel det meste av livet, fordi ungene gikk på skole her (noe som sikkert mange kjenner seg igjen i – å tilpasse oss.)

Flyttingen trenger ikke å være langt av gårde. Det som kjennes riktig, er riktig, da. Ikke flytte i frykt eller rømme fra noe. Dette jeg snakker om, er å gjøre det som får hjertet ditt til å synge av glede. Da ER det riktig for deg. Ha fred der du er, inne i deg, og velge ut fra ditt indre barometer - det som frembringer sangen av Glede. 

Når det kommer til denne strålingen jeg opplever, så viser den meg en annen variant av «invasjon» og sårbarhet. Den viser til en svært subtil variant av ikke å være trygg. Disse leksjonene kommer i mange varianter og variabler, mer og mer subtilt og vanskelig å få tak i – men de er der, for den som lytter - Ikke til meg eller andre, men inne i seg.

(Kanskje ikke så rart at det stråles så sterkt i Norge, med hensyn til at vi som nasjon/klasen Norge, er så bedøvet av kapital og ute av vår egen livskraft? Det som tjener oppvåkningen, er hva som skjer, og da kommer det an på hvor dyp denne søvnen er. Men det kan også snu ganske fort. Det er opp til massen.)

Ingenting kan påvirke noen, med mindre de tror det. Ingenting. Dette fordi frekvensen et menneske vibrerer på, er mottagelig bare for det som vibrerer på samme frekvens, eller høyere. Hvis da dette, på et helt ubevisst, bevisst, eller subtilt nivå i deg, bærer med seg en «jeg mot verden»-følelse, så vil du også være mottager for det. På samme måte, vil et menneske som er redd noe, tiltrekke nettopp det fryktede – mens et annet menneske kan føle seg helt trygg, og være midt i samme situasjon, uten å ha samme opplevelse av den gitte situasjon. "Bøllene", hvis de finnes der, vil ikke få øye på dem som frekventerer på en annen frekvens – eller de vil rett og slett glemme at "de er bøller" akkurat da.

De av oss som dyttes inn i dette dypet, vil dyttes inn dit for å se det helt igjennom, så transformasjon kan skje.

Oppsummert: Er du trygg inne i deg, sammen med verden? Føler du deg hjemme i din egen kropp? Er hjemmet ditt et sted der du føler trivsel, ro og glede? Er det samsvar mellom det du føler og det du faktisk gjør/handler på? Følger du drømmene og gleden i deg?  Alle disse er viktige spørsmål å besvare for en selv. Føler du deg ikke trygg, så skape rommet der du kan trives så godt som du kan, mens du øver. Livet handler ikke om å nå noen sted, men om sant å være Nå. Velge gleden i alt. 

Synes du denne bloggposten var litt vell i overkant, så trekk på skuldrene og si "jaja, hun om det" med deg selv, og se helt bort fra denne bloggposten.  Er du derimot en av dem som kjenner resonans med dette inne i deg, så ta det med deg, og se hva dette kan vise til inne deg. Det er ikke mer komplisert enn det. Alle er på riktig sted i seg. Om alle følte og var opptatt av det samme, eller så det likt, så ville verden vert veldig kjedelig, synes du ikke? Verden ville heller ikke utviklet seg, om ingen turte å se, mene, eller bevege seg mot nye og ukjente dybder, eller høyder, om du vil.

Jeg har min vei, og du har din. Fakta er at alle har rett, for seg, i seg, akkurat da, akkurat nå. Noen fordyper seg i noen deler av et tema, og andre i noen andre deler av samme tema. og atter andre finner ingen interesse for det gitte tema i hele tatt, men er levende opptatt av noe annet. Slik danner vi en forløpig helhet, av en midlertidg opplevelse, på en gitt frekvens. 

Dette var litt av det jeg så i natt, da jeg kikket innover i meg, i møtet med strålingen.

Trygge, gode og lykkelige dager, fri som deg.

I Kjærlighet og Takknemlighet

Torill ~


Minner om at alt i blogg og på siden i sin helhet, er kopibeskyttet torills-lysarbeidt.net

Det er mange som sliter og opplever motgang nå. En trørst kan være, at hva enn det er, så overgi deg. Aksepter hva enn for utfall. Finne fred med det - for deg, i deg, og gjennom deg. 

Jeg har skrevet noe om dette før, hvordan alt er lekser gitt oss i kjærlighet, fra oss selv, til oss selv. Gjerne levert gjennom en annen, eller en situasjon. 

Når eleven har forstått pensum, altså det du som sjel har som plan å erindre, så opphører undervisningen. Triggeren/underviseren vil enten glemme at du eksisterer, eller møte deg på en totalt annerledes måte - gjerne uten selv å skjønne hva som har skjedd.

Derfor: Gi ikke opp, men fortsette å gå - dit du vil. Det eneste trollet du må overvinne og overkomme, er den du tar deg selv for å være - dvs sinnet og den lagrede informasjonen - programmet, rollen, innbilningen deg. 

Det er faktisk BARE du som er skaperen i ditt liv - bevisst eller ubevisst, eller kanskje en blanding av disse - som en pendel... ut... og inn... ut... og inn....

Denne pendelen, eller skal jeg si variablene, uteblir, når pendelen slutte å svinge= Når du eller jeg slutter å sloss, men kikker innover, og gir oss over, til spillet vi spiller for oss selv og egen oppvåkning. Det handler ikke om budbringeren, men oss selv. 

Litt komisk at jeg nå sitter her, midt i en skur av stråling, og blir overopphetet. Den begynte rett etter jeg begynte å skrive her nå, og må sees som en reminder på mitt sterke ønske om å flytte, men som har vagt motvilje i meg. "I morgen, i morgen, men ikke i dag... I dag, nei i dag, gjer eg ikkje det slag. I dag skal eg liggja på ryggen å sjå, på lerka som svingar seg høgt i det blå..." Hører du sangen til Olav Stedje (tror det var han?). Jeg har kjent lenge at jeg vil bo et annet sted, med mer sol og varme, men holdt tilbake, av mange grunner. Go Go Go Girl. 

Slik kan du kikke på livet og hendelsene i livet ditt også. Stadig innover i deg selv. 

Inderlig gode dager, med deg selv og dine budskap og hint, fra deg selv, gjerne levert av "andre". Go, Go, Go. Ikke la deg stoppe. Trollet som står i veien for deg, er deg - sinnet ditt og den du tar deg selv for å være. 

Som Echard Tolle sa det så fint en gang: Jeg lytter til, og leser selv, det som kommer ut av meg, akkurat som du leser her nå. Formidlingen skjer til Det Ene - som Alt - gjerne levert gjennom formen. Å tro det handler om de andre, er i seg selv en distraksjon fra dets misjon. 🙂

Magiske dager, i lek og frihet - for, som, og gjennom deg. 

Torill ~ 

Bildet er lånt fra Google