Jeg har pleid å skrive bloggposter som gav til kjenne mitt overblikk over temaer i samfunnet, etterhvert som de dukket opp, som en slags motvekt mot all frykten media har søkt og skape, og sikkert også
skapt, i de senere år - En slags hjelp til selvhjelp, eller bare en annen infallsvinkel til det som syntes å utspille seg - Kanskje en mulighet til å se ting i et større eller annet perspektiv? I dag flytter jeg blikket til de som
skaper noe helt nytt på jord.
Ingenting har gjennom tidene blitt endret gjennom de som følger strømmen, men gjennom de som tør å tenke nytt - for ikke å si Føle
det som er sant bak alt. De som faktisk har motet til å ta en nærmere kikk på "sannheter" og det vedtatte og satte, ofte fordi de "må" det for ikke å gå til gunne selv. Det er ofte sterke triggere som utløser viljen
og motet til å kikke etter, på nytt, og på nytt - Livet selv forteller om der er mer å se og avsløre. Dette vises i det en bærer på, og brillene man ser livet og en selv igjennom. Ofte kan det være subtile
mønstre som holder oss tilbake - Hva er det jeg ikke ser? Hva er det jeg ikke har fått øye på i og bak smerten?
Det er disse modige, som tør å fordøye sin
smerte og frykt, som oppdager disse nye dimensjonene i mennesket seg og Livet - disse endrer faktisk hele eksistensgrunnlaget og forståelsen av Livet som seg, og siden for alle, gjennom at det er sett, oppdaget og leves. Disse løfter av smerten
og forglemmelsen i det kollektive på det gitte tema.
Og det blir stadig flere og flere ❤
Vi kommer i tiden fremover til å se et helt annet landskap komme til syne når det gjelder helse, fysisk som psykisk. Alle fastlåstheter og konklusjoner vil slå sprekker innen alle arenaer de kommende
årene, som psykriatrien, skolemedisnen, rus, alkoholisme, ADHD og alle andre diagnoser på "problembarn" +++. Alt vil endres, og alt slår sprekker nå, så det nye kan spire frem og komme til syne - Ja, for det har alltid vært
der, om dog skjult for menneskene travle sinn.
Jeg har brukt hele mitt liv til å kikke bak. Ikke som i en rømning fra "virkeligheten", men mer latt meg oppsluke av mitt eget "mørke" (sorg,
lidelse, frykt osv), latt det ta meg helt, for deretter å spontant få øye på noe annet, som ikke var synlig før. Ja, jeg har til og med invitert frem dette "mørke", og latt det snakke seg ferdig, føle seg ferdig,
vise meg alle sinnets mørke kroker, for så å se det transformeres når jeg sant har maktet å omfavne det, frodi jeg har sett det igjennom. Det som da har kommet til syne, har vært skatter av innsikter og en annen forståelse,
som ikke var synlig tidligere, og som ingen kunne fortalt meg - det måtte oppdages. Dess mer "mørke" man bærer på, dess vanskeligere kan det være å finne inn i det som ligger bak, nettopp fordi "bøtten" allerede
er full av indre sorg, gråt, frykt, mangelfullhet, undertrykkelse, lidelse, missforståtthet osv -dette indre mørke, som skygger for opplevelsen av hvem vi Er, som kan bli opplevd som så oppslukende, at det kan ta all ledig kapasitet.
Det finnes en annen vei, som har kommet mer og mer til syne de senere år: Legg det bare bort, alt sammen, og se hva du finner når alle konsepter, forventninger, frykter og konklusjoner er lagt
bort - I dette stille, fredfull nå, Er du bare. Du finnes simpelthen- punktum. Men for meg måtte jeg se det igjennom, fordi "programmet" var så fult av grums, og ble sterkt prøvd underveis, og dermed holdt illusjonen
levende - til et visst punkt.
Felleses for alle disse som åpner nytt og ukjent landskap, er at de bærer med seg en kompetanse man helt umulig kan lære på skolebenken, bøker eller
foredrag - men man kan få glimt av forståelse levert gjennom disse - Eller som jeg liker: og lede den det gjelder inn til oppdagelsen av dette i seg. Dette skattekammeret finnes i alle - vi må bare ville finne inn i det. Dette er fremtidens
sanne og dypeste spisskompetanse.
Det ene utelukker ikke det andre, så setter man dette sammen med andres kompetanse, og samarbeider, har vi et helt og solid tilbud å komme med.
Ingen "mørke" eller forglemmelse er større enn at det bare kan legges bort, fordi det er avslørt. Dette fordi lidelse, avmakt og mindreverdighet er sinnets og personens. Sinnet og personen ble formet i den
gitte "programvaren" vi var omgitt av som barn, og siden har lært oss å se livet og oss selv igjennom. Bak dette, er den vi var og er, før "programmeringen" fant sted, og det er tilbake til dette vi kommer når alt er sett, følt,
og sett bak.
Ubalanser i sinn og kropp, forteller bare noe om en manglende kontakt med opprinnelsen - den vi Er. Det kan høres enkelt ut, men det er faktisk slik jeg ser det - men det kan kreve
lang tid med fordypning i dette, for å få øye på dets enkelhet og dets opplagte iboende sannhet.
Det gledelige budskapet er, at graden av smerte og sorg, alltid står i nøyaktig
opposisjon til graden av glede og lykke, når alt er fordøyd og transformert/sett igjennom.
Takk til alle som har motet til å fordøye smerten de bærer på selv, med eller
uten hjelp, og ikke kaster den ut på andre i plassen for å se dens egentlige sete - den vi tar oss selv for å være. Alt vi ser eller får øye på, ser vi fordi det har sitt sete i denne innbilningen vi kaller oss.
Når dette er transformert og omfavnet, og vi har funnet tilbake til den vi Er, skapes ny vei, nye følelser og opplevelser.
Og husk: Alle snublerier underveis, er omveier for å danne referansepunkt
for erindringen Deg. Så døm deg ikke om du snubler, men takke deg selv som fortsetter å gå. ❤
I takkenmlighet og Kjærlighet
Torill ~
