Muligheten av distraksjon, eller gave,i "å ha" en Guru, ligger i om man personifiserer Gud, og tror Gud er en brikke blant mange.

Når man i denne prosessen Livet, tror at det handler om en Guru, som en kropp, et mennesket, har man oversett substansen i og som Livet Selv. Da er det også lett å tro at ens egen opplevelse kom til pga denne andre, og nok en distraksjon har blitt født.

Det er kjempefint å kunne observere, absorbere og være nær en Guru/bevisst sjel, fordi det i seg selv smelter vekk sinnets og egoets dualistiske vesen, og det minner oss på "hvem vi"/Det Selv er, så Lyset lettere kommer til syne ~ Som Dette Ene = Gud ser og opplever partikler av Seg Selv.

Oppdager vi det stedløse, tidløse, formløse og frie, det som ikke går å sette ord på, fordi det er bortenfor ord, så vil en hilsen være en hilsen til Selvet, som Dette Ene, og handler ikke lenger om en 'Guru og meg', fordi opplevelsen av å være Ett Ene overskygger og visker ut illusjonen om å være to/flere. Gud "hilser" Seg Selv. Det finnes bare EN. Tidløst, formløst, udefinerbart, grenseløst, romløst og evig. Smeltet sammen som ett, der ikke en gang enhet finnes som konsept.

Du er det som blir sett, og den som ser. Den som søker, er det den søker. Det har alltid vert slik, og vil for evig være slik - udefinerbart evig.

Om Shanti, Shanti, Shanti ~ Om
(Shanti betyr: Let there be peace)

Torill ~

Godt Nytt Nå, og takk for det som har vert.

Egentlig så skjer alt samtidig, og 'oppå' hverandre, der vi velger bevisst eller ubevisst hvilke lag vi ønsker å erfare oss på akkurat nå - energi som tar form. Likevel så bruker vi 'tid' som et referansepunkt her på jorden - og derfor takk for det som 'har vert'.

Selv om tid ikke egentlig eksisterer, vil jeg benytte dette begrepet i denne bloggen.

Det kan bli et kraftfult år, med mange dype endringer. Hvilke endringer jeg vil se, avhenger av mitt fokus, som alles fokus for dem. Det vil kunne bli presentert mange påstander om livet på jord og verden som helhet, mens endringene pågår. Mye vil falle i grus, for så å ta ny form - stadig endring, mot det som tjener alt liv bevissthet på jorden.

Bevisstheten og kjærligheten vil ta nye høyder, og vi vil leve mer og mer som èn familie, der alles beste er i alles interesse.

Likevel, kom det til meg i natt, at jeg skulle dele noe - nemlig gode verktøy til å flyte igjennom endringene lettest mulig:

I og med at sinnet konkluderer og analyserer utfra erfaring og tillært informasjon, vil det også konkludere med noe helt annet enn det som faktisk skjer - som alltid. Der vi har beveget oss inn i 5D, er det ikke mulig å forstå verden gjennom 3D analyser og konklusjoner lenge - heller ikke å skape det nye. 

Derfor: La det ikke avlede av noe, men hold stødig kurs dit du vil, og leve i ditt nå. Konkludere ikke med noe - selv ikke der det synes opplagt og selvfølgelig, for du vil se i ettertid at det som utspant seg var noe ganske annet enn det sinnet analyserte det som.

Som det kom til meg for noen år siden, om nettopp denne tiden: "Tro ikke på noe som presenteres deg som sant om verden eller livet - selv ikke det du ser med dine øyner. Først i ettertid, vil du se at det var noe helt annet som utspant seg."

Derfor vil jeg minne på noe jeg skrev i blogg for en tid siden: Lev dine drømmer, og drøm ditt liv. 

Slik skaper dere det nye - slik baner dere ny vei, gjennom å leve deres hjerte, uforstyrret av alt annet.

Leve ditt nå, forankret i ditt hjerte, bortenfor alle konsepter og rammer, sannheter og bedømmelser - ditt levende nå - og la ditt lys skinne.

2017 er virkelig et år hvor magien kan ta form - Vi må bare tillate det å skje - Og det kan bare skje dersom før får være før, og det nye nå ønskes velkommen, i undring og nyfikenhet, som et barn, uten konklusjoner og behov.

Inderlig godt nytt nå, nå nå, med hjerte som eneste kompass.

I kjærlighet og Glede

Torill ~

1. Til Deg
   
   Den største gaven jeg kan få, er at du setter deg selv fri til å være eller gjøre hva enn som får gleden til å boble i deg. Det fantastiske er, at da hjelper du også meg til å gjøre det samme. Og vi får endelig møtes, fordi du ble deg sann som deg, og jeg ble meg sann som meg = Den største gleden noen kan få oppleve i ett liv.
   
   Tro aldri at du kan skade noen gjennom å leve din glede og din lek. Det er stikk motsatt - Vi hjelper hverandre til å bli hel som oss . Vi hjelper hverandre med å forstå at det er mulig - og det er lov.
   
   Begrenser vi oss, så forteller vi oss selv at vi ikke fortjener. Begrenser vi oss for å ta hensyn, behandler vi den andre og oss selv som offer. Din lykke er min lykke. Min lykke er din lykke. La den boblende GLEDEN inne i oss selv, være vårt eneste kompass.
   
   Du har ikke ansvar for noe, annet enn din egen Lykke, Fri og Levende som deg. Tillate deg å ta for deg i livet, og nyte det i fulle drag, leke og le - Det er den største gave jeg/vi kan få.
   
   Jeg Elsker Deg.
   
   Torill ~

I dag har jeg lyst å skrive litt om hvordan jeg bevisst velger meg fred i alle møter, selv om 'de andre' vil sloss.

Når det noen har hatt som felles utfordrende opplevelser, og som farger deres egenverdi, selvfølelse og opplevelse av seg selv og livet, kan det være utfordrende å finne fred som fellesnevner.

Jeg kan kjenne det, når beskyldningene og karateristikkene deles med raus hånd - samtidig så ser jeg bare kjærlighet i møtet.

Jeg kjenner dyp kjærlighet med mine møter - så dyp, at jeg observerer, og forblir i dypet av hjertet meg, fremfor å samhandle, når samhandling ikke er mulig med fred som substans. Jeg velger å bære alt i mitt levende hjertet - for det er mitt valg.

Min Kjærlighet til dem, er ubetinget, levende og grenseløs. Den er ikke avhengig av rammer, aksept eller anerkjennelse.

Samtidig synes det som min væren i meg, trigger disse enda mer. Jeg hverken vil eller kan, være en annen enn den Jeg er.

Jeg har pleid å si: 'Det er lettere å elske noen ubetinget og grenseløst, når ikke denne 'noen' står og slår deg i hode med en panne hele tiden.' Da kan ytre distanse være tjenlig - inntil fred er fellesnevneren for nye møter - eller ikke. Det er fint om det fredfulle møtepunktet oppstår, men om ikke, så rekker kjærligheten forbi den fysiske distansen.

Jeg ser også, at gjennom å presenteres for friksjon, avvisning og fordømmelse, har også dette vert vakre gaver til meg, til å finne inn i dette dypet meg, bortenfor behov for aksept.

Jeg tror vi alle misstolker hverandre, gjennom vår egen litenhet, inntil vi har funnet oss selv. Jeg kan ikke vite noe om noen eller noe. Jeg kan se det jeg ser. Jeg kan oppleve det jeg opplever, og der stopper det. 

Mennesket jeg, har opplevd så mye i dette livet, at litenhet har vært min største utfordring, selv om jeg også alltid hadde den nære opplevelsen av meg som sjel.

Jeg har følt meg bitte, bitte liten i livet - helt til jeg tok imot meg selv. Jeg ble ikke større eller mindre enn noe gjennom min egenkjærlighet, men erkjennelsen av at: Jeg Er - Jeg finnes - Jeg eksisterer - Jeg, Livet meg. Jeg vet ingenting, annet enn at jeg finnes.

Inne i denne finnes-heten bor en levende kjærlighet som rommer alt. Jeg Er - Jeg finnes.

Hva som er 'riktig' for andre, er ikke mitt å "vite" eller mene - derfor Er det bare i meg. Er hva? Det rare er, at her i dette rommet i meg, ikke finnes konsepter som definisjon, for det er bortenfor ord. 

Jeg Er - Jeg finnes - Jeg eksisterer. Det er det eneste levende i meg. Denne retten til å oppleve seg, som hva enn, er gitt oss alle.

Slik kan vi alle velge, med hva enn som trigger oss, nært eller fjernt, og hva enn som oppstår i det ytre. Sann Fred, finner vi bare inne i oss selv. Magien er, at når denne er funnet inne i oss selv, vil den også automatisk romme 'de andre'.

Hva enn som skjer, så kan vi alle velge fred og kjærlighet, aksept og anerkjennelse, fordi vi fortjener det. Vi er alle ansvarlig for forandringen vi ønsker å se, gjennom å leve den i alle våre møter.

Takk for at du er. Takk for at vi er. Takk for at jeg er. ❤

Jeg er - Jeg finnes - Jeg eksisterer - Jeg, Livet meg, som rommer meg.

Uendelig takknemlig
Om Namastè

Torill ~