I dag vil jeg skrive litt om det å leve sant - Ikke å passe inn i forventninger eller å tilpasse meg en 'ramme'. Ei heller å sloss mot noe eller noen. Bare la Livet flyte fritt i meg, rotet i mitt eget hjerte.

Jeg har mitt levde liv, som jo er sant i opplevelsen og hendelsene, men som også bærer i seg dypere dybder. Bak alle opplevelsene og hendelsene, ligger den jeg Sant Er. Ikke som en tenkt greie, men som en opplevd dybde - i det levende livet, nå. Den meg som har vært der hele tiden, men som jeg ikke fikk til å stemme med rammene jeg vokste opp under, og det jeg møtte i livet.

Dette gir nok gjenklang i mange som opplever at de er noe mye større enn menneske seg. Ikke som større enn noe eller noen, men som Livet/Gud som en overordnet kraft inne i seg, og som også er den overordnede kraften og essensen i alt og alle.

Vi kan godt leke med tanken om at menneske meg ditt eller datt, og måle oss opp mot prestasjoner, inntekt, lada eller jaquar, osv - men dette er sinnets og egoets referansepunkt. Sjelen i ALT og ALLE bærer i seg et dypere dype, som overgår sinnets og egoets forståelse og fatteevne.

Å gi seg over til den vi dypest sett ER, uansett ytre uttrykk og levd liv, (som eks hvem vi har trodd vi har vært gjennom det vi har opplvevd, eller for den saks skyld oppnådd,) er i sannhet det største et menneske kan oppleve - ikke målt etter de menneskelige rammene og forståelsen, men Sjelens visdom og overblikk. Sjelen i alt liv (også natur, dyr, fugl og fisk) er evig fred. Ja, selv begrepet fred, eksisterer ikke der. Alt bare ER. (Dette kan ikke forklares - det må oppleves.)

Å være Sann i møtet med livet, og alle dets rammer, kan oppleves uforenlig, spesielt dersom det vi tror vi ser, er svært forskjellig fra oss selv, og derfor vil jeg i dag dele noe med de av dere som finner det givende:

Jeg er nå inne i noen valg, der jeg kan tillate energiene å strømme fritt som den jeg er, eller tilpasse meg for å  'passe inn' i prosessen 'systemet'.  Jeg kan velge å presentere meg som det som var, for å tilfredsstille, eller det som er, for å bli sett og anerkjent, eller begge deler - uten agenda, men sant som meg.

Dette er egentlig en unik mulighet til å fortsette å skulle passe inn i det andre forventer eller ser etter, som samfunn eller stat, eller å velge meg. Jeg kan ikke oppleve meg som et frø av Gud, og samtidig tro på at noe er permanent slik eller sånn. Jeg er energi i bevegelse. Tenk, for første gang i livet mitt, *ved siden av barna mine*, er noen villig til helt å velge meg -  JEG - Jeg velger helt og fult meg... Ingen kan velge meg sterkere enn meg, og ingen kan velge deg sterkere enn du. ❤

Hvordan kan livet meg skinne, om ikke jeg tør å stå der som meg? Hvordan kan den jeg er, komme til synet, om jeg tilpasser meg system og samfunn? Hvordan kan jeg oppleve livet, nå, om jeg ikke har motet til å stå der som meg? Kanskje frarøver jeg da, både meg å leve sant, og samfunnet til å få møte enda et levende menneske, som valgte å komme til syne som seg?

Uansett hvordan Livet tar form, så ledes jeg sterkt til å bli helt levende som meg, helt inn i  den Jeg Er. Hvordan jeg 'skal virke', det aner jeg ikke noe om - bare at jeg ledes helt inn i det levende meg, i møte med alt.

Jeg velger å leve Sant, som den jeg ER. Joda, det som har vert, har vert, men jeg er ikke min opplevelse eller historie, så jeg tok en tlf i dag, og fortalte at trygd eller ikke, jeg velger å leve Sant, og da må hele pakken meg være med, både den menneskelige opplevelsen av før, og min opplevelse i dag. Selv om kanskje ikke systemet til nå har forstått slike dybder i mennesker, så ønsker jeg å Leve Sant, uansett utfall. Det betyr ikke noe for meg hva det ender med, men at jeg Lever Sant, med hele meg. Jeg vet at noe tar form slik det er ment nå, utenfor min kontroll.

Det betyr ingenting hva andre tenker eller tro om oss, men hva vi selv erindrer av hvem vi er, og hvordan vi selv opplever oss. Det utgjør hele forskjellen. Og hva vet vi om hva de andre tror eller forstår? Og betyr det noe?

Tiden for å passe inn, er for lengst forbi. Ingen andre kan sant forstå meg, enn meg. Like lite som vi kan si at vi VET om andre. Vi kan si at vi tror eller opplever andre slik eller sånn, men det er fortsatt sett gjennom våre egne briller. Disse brillene, som jeg har valgt å kalle det, er vår  'lagrede informasjon', som vi ser livet og hverandre gjennom, og finnes bare inne i oss selv.

Jeg slipper all kontroll, alle behov, all begrensning av meg selv, alle forsøk på å passe inn, i annet enn meg selv. Det er frihet.

Når jeg Lever Den Jeg Er, Sann mot Mitt Indre, da spiller det ingen rolle hva de andre tror eller opplever 'meg' som.  Når jeg Lever Sant, forankret i mitt Hjerte, så tar det form, hva enn som var ment å ta form. Det er utenfor min kontroll eller styring. Jeg lar Livet Flyte, uhidret i meg.

Jeg sier ikke at du må slippe alt, slik som meg, men jeg inviterer deg til å finne inn i det som er sant for deg, og tørre å stå der som den du er, og komme til syne, så vi andre kan få gleden av å møte den Du Er.  Uten hver eneste en av oss, blir ikke puslespill-bildet helt. Så viktig er Du, og Hvert Eneste Liv på denne Jord.

Uendelig takknemlig for å gi meg selv dette rommet - Å Leve Sant ❤

Om Namastè

Torill ~

Til alle dere som føler dere ikke passer inn ~ Takk for at nettopp Du er Du. Takk for at du har motet til å være den Du Er.

1. 'To all the sensitive beings 
   
   The ones who feel everything so deeply
   The ones who see and sense so completely
   The ones who have too often been misunderstood....
   The ones who have been told to get with the programme, to wise up, to toughen up, to get real.
   The ones who have been rejected for their honesty, their openness, their aliveness
   The ones who simply don't fit in
   The ones who have had to explain themselves
   far too many times.
   
   
2. Thank-you for not giving up
   Thank-you for staying open
   Thank-you for honouring your own heart
   Thank-you for reminding each and everyone of us;
   Of our own complete and utter uniqueness.'
   
   Av: Paul Hurcomp

I dag vil jeg skrive noe om Sjeleavtalene - Avtalene vi har laget med hverandre, og da spesielt med de som står oss nær, som foreldre barn. Det meste er røflige planer, som endres med 'behovet', og om vi tar noen omveier innimellom, eller ikke. 
Erindringen er viktigere enn hvordan det skjer - men det skjer i alle.

Ja, for vi er ett ene, og 'jobber' sammen om å forløse og komme til erindring med hvem vi er. Å si vi er ett, og samtidig tro vi står alene, er som å gå med lykt i fult sollys. Vi Er lyset for hverandre, og det går begge veier.

Vi har likt å dele samfunnet opp i 'de som har skjønt det' og 'de som ikke har skjønt det'. Utfordirngen nå, er å se at vi alle, uansett spirituell bevissthet, spiller betydningsfulle roller i oppvåkningen til hvem vi i sannhet er, som Sjeler på denne Jord.

Vi kommer alle inn for å transformerer, for atter erindre hvem vi er. For noen slik, og for andre sånn.

Jeg valgte å inkarnere inn i relativt tunge energier, og fordi de var tunge og utfordrende, måtte finne stadig dypere tilbake til den jeg er, bak alle opplevelser og hendelser, indre og ytre energier og lag. Og gjennom min transformasjon, forløste også i mine foreldre, samfunn og verden. Ja, for det virker som ringer i vann, langt utenfor oss selv.

For at vi voksne skal klare å finne inn til de illusoriske subtile og mindre subtile nivå og lag i oss, for å sette oss selv fri fra hva enn vi har saltet ned som sannheten om oss selv, livet eller hverandre, kommer barna og trykker på det rette knappene i oss, så selvforløsning kan skje.

Mine barn er svært vise og varme, og har i kjærlighet ikke 'latt meg slippe unna med noe fjas, som eks alt jeg måtte gjøre eller være, for å strekke til' osv, men respondert når jeg er genuin, det ene eller det andre. FOR en kjærlighet! ❤

Derfor har jeg sett i eget liv, hvordan noe kan snu oppned, gjennom at jeg fikk øye på noe i meg, som slapp taket. Ikke som en tenkt greie, men som en opplevelse, fordi jeg erindret og så det helt igjennom.

Jeg har også flere ganger sett det i veiledninger, at en forelder kan være dypt bekymret for sitt barn, og tror det er barnet de kontakter meg om. Men den ubevisste årsaken til at de kontakter meg, er atjeg leser hva det egentlig handler om, og viser forelderen tilbake til hva de ønsker å avsløre i seg selv, og gi slipp på. Når så denne forelderen ser, og da mener jeg virkelig ser, hva dette handler om, og kan se de gitte lagene i seg selv, så smeltes dette bort, der og da. Dette kan ligge i flere lag, men som oftes skylles det hele ut i samme 'vaskevann', og barnets trigging opphører - Fordi de har utført 'jobben'.

Barna er de som står oss nermest, og er derfor de som best kan trykke på 'knappene' i oss, og starte en tsunami av forløsning, som setter alle de inviolverte fri, hvis vi tillater det inne i oss selv.

Dess dypere vi tør å se oss, dess sterkere forløsning.

Alt dette skjer i dypeste kjærlighet, og ofte helt ubevisst - men det skjer.

Derfor - Blir du trigget - Se innover. Finner du det ikke, så finnes det hjelp der ute. La deg lede.

I dypeste kjærlighet og bunnløs takknemlighet ❤

Om Namastè

Torill ~

Se også Barn og Unge

Ting kan sies på mange forskjellige måter, og man kan benytte mange bilder for å gjøre noe synlig. Så her skal jeg dele en litt annen måte, i litt andre bilder, for å belyse det som synes å ta form nå. Lo godt da jeg ble vist disse bildene, på det de fleste kaller "virkeligheten". Universet viser meg så mange dybder i alt, at jeg mange ganger må le. Ting er så enkelt at mennesket har problemer med å fatte det, nettopp fordi det er så ukomplisert.

Jeg fikk se nå, at det som skjer i verden nå, kan sees som foreldre som oppdrar sine barn - der 'makten' er oppdrageren, og folket er barna.

Når barna har lært å ta ansvar for seg selv, og blitt ansvarlige voksne som kan ta hånd om seg selv, så kan oppdrageren puste lettet ut. År med overvåkning, grensesetting, årvåkenhet og konsekvenstenkning er over, og de kan puste lettet ut, å finne tilbake til sine drømmer, sitt liv, sin glede, og vie sin oppmerksomhet til sitt eget indre, sine drømmer og sine lengsler.

Som uselvstendige individer, blir vi tatt hånd om med grenser og sangsjoner. Men som selvstendige som tar ansvar for seg selv, kan vi alle slappe av, og bare være den vi er. Som ansvarlige voksne, tar vi ansvar for våre liv, våre handlinger, våre følelser og våre valg, i respekt og Kjærlighet med alle andre. Vi trår varsomt på denne Jord, og tar valg som tjener altet.

Det som foregår, er kjærlighet. Bare Kjærlighet. Selv når det kan synes som noe annet. Akkurat som når barna er tenåringer, som forvandler seg fra barn til voksen, på søken etter sin egen identitet, kan oppleve foreldrene som utfordrende. Derfor er det et ordtak som sier noe sånt som: "Puberteten er betegnelsen på tiden der foreldre klikker i vinkel og blir helt idiot". Selv om foreldrene ikke endrer seg og blir 'gale', opplever tenåringen det ofte slik.

Når 'barnet' har funnet inn i den de Er, og står støtt i seg selv, så opphører 'oppdragesen'. = Når vi har funnet inn i våre sanne jeg, tatt hånd om våre indre frykter, da opphører 'undervisningen'.

Når puberteten er over, blir Kjærligheten synlig igjen. Ikke fordi den bygges opp igjen, men fordi den alltid var der.

Se om du kan oppdage noen likheter mellom dette, og 'makten' kontra folket :)

Dersom denne posten var uklar, og du lurer på hva jeg mener med selvstendige ansvarlige 'voksne', så kikke i de andre bloggpostene mine.

Magiske dager, inne i deg, omsluttet og bygget av Kjærlighet.

Om Namastè
Torill ~

Takk for at du deler ❤

Nå som det strømmer inn med Lys og Kjærlighet, inn i Jorden og Alt liv, ja, hver eneste lille partikkel som finnes, så kan dette oppleves som om 'de andre' klikker i vinkel, og kamper oppstår, mens det egentlig er vi selv som får hjelp fra Universet til å forløse alt som ikke tjener oss lenger.

Vi har nemlig alle som sjelelig mål, å bli fri, og leke som den vi er her på jorden, og bade i glede, og det er ikke mulig å bade i glede og frihet, hvis vi bærer på fordømmelse, frykt eller mindreverdighet.

Det kan være vi opplever friksjon, vi tror handler om familie, forhold, de på jobben, i nabolaget, eller i verden, men jeg inviterer hver og en som leser dette, til våge å se at det er våre egne kamper. Det handler ikke om de andre, selv om det kan synes som.
Det kan være du føler at: 'jamen de oppfører seg helt idiot', eller 'de andre kan ta valg som går ut over meg'... Osv.

Likevel om det synes sånn - Hvem oppstår følelsen i? Oss selv, ikke sant? Uansett hva vi REagerer på, så oppstår følelsen inne i oss selv. Og slik blir vi ca 7,5 milliarder mennesker, som har sine helt unike opplevelser, nå som alt skal forløse på jord. Hvis dette var sannheten om de andre, så ville alle hatt samme opplevelsen av dem. Så at opplevelsene er ulike, er det som viser at noe ikke er sant. Alt som er foranderlig, er oppdiktet i våre egne sinn.

Derfor, hva enn du føler du møter på nå, og hvilke 'kamper' som oppstår - våge å ha motet til å ta kampene der de hører hjemme - vår egen frykt (sinne, fordømmelse, krav og frustrasjon kommer alle fra frykt). Om du føler du ikke greier å finne fred med hva enn det er, så fake it to you make it. Du kan bestemme deg for ikke å gå inn i noen indre eller ytre kamper med noen, men la det fare.

En nabokrangel etc, er ingenting opp mot hva som skjer der ute i verden, ikke sant? Derfor, la det fare.

Å tåle og makte Kjærligheten og Lyset som kommer inn nå, og forstå at det er ment å transformere inne i hvert menneske, hver i seg, for slik å forløse det gamle, er et valg hver og en av oss må ta. Det er slik vi kan skape FRED på jord, NÅ.

Valget er vårt. Muligheten er gitt oss, men det er vi som må ta imot FRED i oss selv, for det er derfra vi kan skape fred i den ytre verden.

Hva enn for kamper eller frykt du bærer på, våge å se at den er din, og din alene. Gå ikke inn i noen kamper eller friksjoner med noe eller noen, for slik å tillate fred å oppstå - først i deg, så i verden.

Dette er den aller viktigste bloggen jeg har skrevet, og jeg ber hver og en av dere å være årvåken med ens egne indre bølger av frykt.

Sist, men ikke minst: De som har glemt hvem de er, trenger MER kjærlighet, ikke mindre. I fordømmelse og frustrasjon, øker bare kampene inne i oss selv, og dermed kommer til syne i det ytre - Aldri omvendt. Alt starter og skapes i våre egne indre. Det vi får øye på der ute, har alltid først oppstått inne i den som ser.

Hva enn som synes å skje der ute, vend tilbake til ditt eget indre, og hvile i det stille rommet inne i deg. For hver gang du gjør dette, bidrar du til at Kjærligheten og Lyset kan vokse på Jord.

ALT handler kun om våre egne indre. Elske deg selv. Tilgi deg selv. Aksepter deg selv. Trøste deg selv, om du føler deg såret, osv.

Trenger du hjelp til å forløse dine indre kamper eller frykter, så kan du kontakte meg på tlf. Jobben med å forløse er det hver enkelt som må gjøre, men det blir straks lettere når noen kan hjelpe en å sortere i frykten.

I Kjærlighet, Lys og Fred

Om Namastè

Torill ~

Godt bilde på å gå ut av sinnets "programvare", så oppdagelsen av hvem vi faktisk er, kan bli synlig. 💛

Vi tror det vi tror fordi noen sa det, skrev det, eller trodde det - men dette er bare en forvirring sinnet kommer opp med, fordi vi har mistet kontakten med den vi ER.

Magiske dager, med masse lys og kjærlighet. Våge å stå utenfor, med hjertet utenpå. 🙏🏻💞🕉💟

Om Namaste

Torill ~