Jeg observerer at friksjonen mellom menneskene vokser, og fikk lyst å skrive noe om dette i kveld. Det har blitt oss som mener dette, og de andre. Oss som velger slik, og de andre - der det søkes å skape splid mellom mennesker fordi de har ulike utgangspunkt for sine valg. 

Jeg vet bare hva som er rett for meg, nå, og du vet bare hva som er rett for deg nå. Hva med å finne et møtepunkt imellom? Ikke at vi må være enige, eller mene det samme, men at vi kan finne frem rausheten i oss som klarer å omfavne hverandre, og hverandres valg - i det minste å anerkjenne at andres valg kan kjennes like riktig for dem, som mine og dine for oss? Mest sannsynlig gjør de det.

Uansett hva som er grunnen til at vi alle velger som vi gjør, trenger vi som samfunn å finne tilbake til oss som fellesskap og enhet, som er sammen om å skape et raust samhold, der vi kan romme hverandre, ubetinget, og slik styrke hverandre og oss som flokk. 

Alle opplever denne tiden som utfordrende, uansett valg og ståsted. Vi vet ikke hvorfor andre velger som de gjør, og på hvilket grunnlag - aldri. Vi kan tro vi vet, men det er bare en antagelse basert på våre egne indre - Ja, hvor ellers skal vi kunne definere noe, om ikke utfra egen ervervet erfarig eller kunnskap?

Jeg kan ta meg selv i å ha følelser rundt andres valg, andres yttring - en sorg over bedraget som finner sted, og som vi utsetter oss selv for, men vet i samme sekund at dette er noe som foregår inne i meg, der JEG er gitt en gylden anledning til forløsning av gamle sår inne i meg, i mitt liv, så jeg atter kan hvile i bevisstheten Vi Alle Er, om enn glemt for en stakket stund i massen oss. Jeg vet øyeblikkelig at mine følelser "vedrørende andre", er noe som foregår i meg, og egentlig ikke har noe med denne andre å gjøre. Så... Hvordan kan jeg da i hele tatt mene noe som helst om "de andre"?  - og der, i denne erindringen, fordamper hele illusjonen om oss og dem.

Det er det indre barnet i oss som trenger vår oppmerksomhet og trøst, trygghet og omsorg.

 Å lytte til vårt eget hjerte, i øyeblikk for øyeblikk, og våge å hvile der, samtidig som vi rommer hverandre, vil gjøre at vi samles som flokk og samfunn, ulikhetene til tross. Bare Du vet hva som er riktig for deg. Bare de andre, vet hva som er riktig for seg. Det fantastiske er at vi trenger ikke forstå hvorfor, mene noe om, synes noe om, eller være enig/uenig - bare hvile i, at på ett eller annet plan i dem, så vet de hva som er riktig for seg, nå - som du og jeg i oss, nå. 

Jeg finnes - Du finnes - Vi finnes - som Ett Ene - uttrykkene til tross


I kjærlighet og omfavnelse
~ Torill

Dersom du ønsker å støtte mitt jordiske uttrykk og sjelelige virke her på jorden, gjennom en utveksling, vil jeg sette stor pris på det. Det meste av dette foregår i det stille. De som vet hva som ligger bak å virke slik, gjenkjenner og anerkjenner budskapet.   

 I kjærlighet, takknemlighet og glede 💔

~ Torill 

Vips 94259231
Hjertelig Takk 

Gjennom bevisstheten som tar form på jorden nå, utvides menneskets DNA, og vil opperere på en høyere frekvens, som flere lysende strenger, og i denne prosessen løses det gamle DNA (dobbetstrenget) fra. Som om det i ekspansjonen går ut av gammel ham, og nye strenger utvikles - flere, og de vibrerer på en høyere frekvens. Bevissthet på denne vibrasjonen, 5D, vil ikke sykdom eller frykt finnes, som er to sider av det samme - og om, for en stakket stund i forglemmelsen, nulles ut umiddelbart i erindringen. 

Så ha tillit til Gud/Livet Deg/Ditt Hellige Hjerte, også i dette. Det er nødvendig for evolusjonen og integreringen av mer Lys på Jorden. Høyere bevissthet. 

Det som "faller fra", har gjort sin misjon i samspillet - Ja, for det er et samspill. Alt er et samspill. Ikke drøm en gang om å verdivurdere rollene i oppvåkningen, for den ville ikke være mulig uten alles og altets samhandling og utveksling. 

Takke hver eneste en av dere, for rollene dere har inntatt, i oppvåkningens tjeneste, og hedre hverandre - det ene som alt - spesielt de dere har funnet for godt å fordømme. Denne oppvåkningen hadde ikke vært mulig uten ALLES roller og eksistens. Hedre hverandre med omsorg og anerkjennelse. Simpelhenn ELSKE hverandre og feire det dere sammen har skapt og skaper. Gjennoppdage Gud i Alt og Alle. Amen.

I bunnløs beundring og takknemligh til skapelsen.💔
Jeg utvides. 💔
~ Torill 

Verden - den uskyldige part. 

Verden er ikke som andre hevder, men oppleves som dere selv tror. 

Dersom du er ute på tur i skogen, og tar opp kikkerten for å somer inn på noe du vil se, og stiller den inn på dette ene, så ser du ikke alt omkringliggende. Det er slik med livet også. Det som gjør at så mange har mistet kontakten med seg selv, og lever i frykt nå, er fordi dere har somet inn på de redde.

Mennesket har forvillet seg ut i ilusjonen om at noen utenfor dere sitter med sannheten, som eksempel, de som har ikledd seg rollene å være "de som bestemmer". 

De er bare vanlige mennesker, akkurat som dere. De har bare innbilt seg selv og verden at det er de som bestemmer, og at sånn er det. De er mennesker, prikk lik deg, med fri vilje til å skape, for seg. Akkurat som du har det for deg. 

Alle skaper og opplever verden ut fra sitt eget indre barometer - kall det gjerne  tillitsbarometeret - der frykt er det laveste på skalaen, og tillit er det høyeste. 

Når dere oppdager at dere alle er FRI til å være det dere velger hele tiden, så vil dere  se at også det dere kaller makten er det - fri til å skape for seg - fri til å tro. Illusjonen oppstår når dere flytter ut av dere selv, og lytter til hva de andre mener er rett eller bra, og adopterer dette som oppskriften på livet, eller sannheten om livet. De ser bare seg, og du ser bare deg. 

Alt dere sloss imot, har sterke meninger om, fordømmer eller frykter, vil vokse seg over hodene deres, nettopp gjennom kampene, og bli umulig å vinne over - så lenge kampen mot dette fortsatt eksisterer i dere. Dette fordi dere skaper MER av det dere har fokus på. Dere er alle skapende vesener, i deres liv. Svært kraftfulle skapere.

Bare fordi noen har et verdensomspennende talerør, som når ut til alle, betyr ikke at de bærer sannheten om Livet, og om deg, men de kringkaster sin egen frykt. (Behovet for å bestemme over andre, har sitt sete i frykt - frykt er også bakteppe for å kontrollere skapelsens kreativie kraft og yttring.)

Ville du spørre de redde om hvordan å leve, eller ville du spørre de trygge, dersom du ikke hadde funnet svaret igjen deg selv? Selv om den samme frykten, og samme bilde, sendes ut verden over, så er det de reddes privateide kanaler. Livet Deg finnes ikke der.

Anerkjenne andres valg og væren, og anerkjenne dine valg og væren. Finne inn i dine drømmer, dine visjoner, ditt sanne hjertet, og leve i fred og harmoni med ditt sanne Jeg. Du må ikke vente til de andre er enig, men leve hele deg nå. Alle brikkene er det samme: Fri skaperkraft i utfoldelse. Kall det gjerne et sceneoppsett. Hva vil Du skape? Hva vil du oppleve? Den redde verden, der du har fokus på de andre, eller den trygge og glade, som lytter inn etter alle svar? 

Verden er fri når dere selv ser at dere er fri. Alle. Og at valgene bare gjelder den som tar dem. Illusjonen oppstår når dere tror de andre har svaret. De andre har bare sitt midlertidige svar for seg selv. Du  er den eneste som har dem for deg. 

Sloss ikke mot de redde, men gjennkjenne Gud i dem, og møte dem der, i ditt hellige våkne hjerte, og leve dette, ved siden av dem, som ett ene. Amen

Så, kjære medsjel på denne reisen: Vende tilbake til ditt hellige hjerte, og så frø til skapelse der, for deg. Ikke vente på at "de andre" er enig, men være helt levende fri som deg.   

Inderlig frie og trygge dager som deg. 

~ Torill

Legg gjerne igjen en kommentar, dele eller gi din stemme til kjenne ved å like. 

De andre er bare en idè vi prøver å forkle vår egen frykt gjennom, for å slippe å møte frykten vi bærer på - det indre redde barnet i oss. "De andre" finnes ikke - fordi det er oss selv vi ser, i alt. 

Kjærlighet og indre fred med ditt indre barn
~ Torill