I denne bloggposten benytter jeg et pinnsvin som veiviser 🙂

Jeg vil dele slik jeg benytter alt jeg får øye på der ute, som noe som beveger seg inne i meg, og slik bli mer hel i meg, uten å måtte endre det der ute. Ofte endrer det som er der ute seg, når jeg har benyttet meg av et dypere innblikk i meg - men ikke nødvendigvis. Når alle de som bli observang på det samme der ute, og ser inne i seg, og får øye på det de ubevisst begrenses av, så endres det hele, i det indre og det ytre. Når alle de som kan helbrede noe inne i seg i møte med noe i det ytre, så er undervisningen over, og alt endres. Men ikke gjør det for å endre noe der ute, for det esisterer bare så lenge noen har behov for å vises dette. Gjør det for deg. Da har du tatt hånd om det eneste viktige for livet deg - deg selv, og dit indre ubevisste.

I dag skal jeg dele noe om pinnsvinet, som en nabo ko til meg med. 

Et altfor lite pinnsvin ble reddet og brakt til meg. Det veide 330 gram, og var i dårlig forfattning. Jeg har gitt den navnet Bhumi (moder jord). Jeg tok det inn, la det på varmepute, og med hånduk over både puten og pinnsvinet. Det vinglet veldig og var ustø, noe som kan bety både nedkjøling og dehydrert. Etter en natt der, begyntejeg å gi det kokt og avkjølt vann, for å bidra til at kroppen greide med dette selv. 

I dag er det bedre, men spiser ikke særlig eller drikker, som jeg ser. Og jeg begynte å undre meg på hvorfor den hadde havnet hos akkurat meg, og hva den lille ville fortelle meg... 

Føler jeg meg dehyrert på livet? Forsyner jeg meg fritt i livet? Tar jeg min plass? Eller har jeg slått meg til ro med at "sånn er det"? Nærer jeg meg på livet, og alt som er gitt meg? Er jeg ustoppelig og leken, eller har jeg stagnert? Slik kan vi spørre innover i oss selv, for å få øye på subtile sperrer i oss selv.

Grådig interressant. . Jeg ser også at jeg som har alltid har tatt vare på andre, nå blir stoppet. Jeg får ikke sette meg til side for noe lenger. Det er superviktig å leve det jeg/vi er kommet her på jorden for, og for meg å bli min førsteprioritet.

Jeg dypdykker inne i meg, i møtet med alt jeg blir vâr, og takker for muligheten - denne gangen gitt gjennom et pinnsvin. Og omfavner meg selv, og omslutter meg med aksept og omsorg, lytter, ser og anerkjenner - og når alt dette i meg har fått snakke seg ferdig, er jeg som ny, og oppladet og tunet inn i det jeg er. Takk ❤

Jeg er ikke på offensiven, fordi jeg ser det perfekte i alt som skjer, og dets eneste misjon, men kanskje glemt å leke midt i alt dette. Det handler litt om å leke fri og som et barn, midt i alt det som foregår rundt meg, av tro, frykt, friksjon og avgrensning. Som empat føler jeg det hele, men må lære meg å navigere fri i dette - som et barn. Jeg kan se noen lag av dette, om enn subtile lag, men like fult viktige lag, som er viktig å oppdage for utfoldelsen livet meg, og som nå er klare til å sees. Dette lille pinnsvinet, som er en gutt, lærer meg altså å leve mer, leke mer, og ta for meg av livet, uforstyrret av det som synes å foregå der ute. ❤

Slik kan du også bli hel som deg, gjennom å se hva i deg du kjenner igjen i det du observerer i det ytre. For alle disse speilene blir holdt opp for oss nå, så vi kan se dypere inn i oss selv, så vi endelig kan sette oss selv fri fra forestillingene vi har hatt om oss selv og hverandre. For deg, gjennom deg, som deg, og inne i deg - for meg, gjennom meg, som meg, inne i meg. 

Delt i EgenKjærlighet, Kjrlighet med alt, Glede, og i undring

~ Torill 

Gi pinnsvinet med pipette, litt og litt av det kokte nedkjølede vannet (lunkent) hver 1 -2 time. Ikke overdrive, men ta det heller mer forsiktig enn å overdrive. Lille Bhumi døde dessverre... Eller, om du vil:  dro Hjem ❤ Fikk et annet råd fra "de som vet", og tror det var derfor det døde, så det deler jeg ikke her. (Omsatt til meg: hørte på andre mer enn min intuisjon.) Også andre som jobber for pinnsvinene, var på dramatoget, men det er ikke noe for meg. Det er ikke noe drama med liv og død, annet enn, om noe, i sinnet. Gjør så godt du kan, og stol på det. Stol på din intuisjon, for den har alle svarene du trenger, bare du lytter. 

I dag vil jeg invitere deg som leser bloggen min, til å omfavne alle de følelser du kjenner på, inne i deg, i møte med din indre og ytre verden - det du ser og sanser. 

Det som synes å foregå i din indre verden og i den ytre verden, sett gjennom dine øyner og emosjoner, trenger å bli møtt inne i deg. Det er der transformasjonen tar form. Når vi møter alle våre følelser og det vi leser verden som, inne i oss, og virkelig ser, lytter, omfavner og aksepterer våre egne følelser, så opphører triggeren. 

Ja, dette kan virke for enkelt til å være sant, men det endrer ikke sannheten i det. 

Snakke din sannhet, dine føleleser, ditt syn, men vre årvåken med hva du ser og reagerer på, og lytte innover. Bare slik kan du sette deg fri - fri fra frykt, stress, ansvar, skyld, eller hva det måtte være. Bare slik kan du bli hel som deg. 

Den ytre verden kaster for tiden så mange "sannheter" på bordet, at mange kjenner seg overveldet og rådløse. LYTT til det du føler, for det er en grunn til at du føler det, og det har en eller annen link til ditt levde liv - det er derfor du føler det du føler. 

Det er spesielt viktig nå, å lytte inn i deg, og dine følelser, og finne roten til disse i ditt levde liv, i møte med det su ikke liker der ute. Det kan være politikere, makt, eller verdenssituasjon - se inne i deg, så du endelig kan sette deg fri til å leve hele deg. 

Hvorfor sier jeg at vi må lytte inne i oss i møtet med det der ute? Jo fordi følelsen sitter i oss selv, og lengter etter å bli møtt, få snakke seg ferdig, anerkjent og omfavnet inne i oss. Da vil du finne fred og tillit inne i deg, fordi du endelig har begynt å lytte til følelsenes sete Deg. 

Gjør det for deg, så du kan bli fri. En bonus er at dette også, uten at du gjør noe, endrer verden der ute. Til mer fred og kjærlighet inne i oss selv og med oss selv, til mer fred og kjærlighet der ute, fordi verden der ute bare speiler våre indre. Det er derfor akkurat du er så viktig - for deg og for oss som flokk. 

Hva enn du reagerer på - lytte inne i deg til den som reagerer, hvorfor denne reagere - dypere og dypere inne i deg. Spør gjerne: "Hvorfor reagerer jeg slik på dette? Hva er det i meg som trigges her? Har jeg følt denne følelsen før, i møte med noe annet? Når oppsto denne følelsen inne i meg for første gang i mitt liv? Spør innover. 

Vi trenger alle å bli møtt med Kjærlighet - først i oss selv , til oss selv, og med oss selv, og så automatisk med de andre. Og de som spiller de "mørkeste" rollene på jorden nå, trenger så uendelig mye mer kjærlighet - de trenger å vende tilbake til den de egentlig er - og det kan de, når alle vi som reagerer i møtet med dem, har funnet roten til følelsen inne i oss selv. 

Hele bloggen min peker til dette ene - fordi det er det som gjør at vi vil skrive om manuset for oss selv, hverandre og som flokk på jorden nå. 

I Kjærlighet og Glede
Torill ~

Jeg ser mange som deler om hvor "gal" verden er blitt, og hvor mye mørke som stiger opp nå, og som forbereder seg til enda mer mørke og makt. 

Har du noen gang tenkt på muligheten av at alle konklusjonene om det som synes å ta form, er våre egne, gjerne ubevisste lag, av lidelse og frykt? Hvordan ellers kan menneskene oppleve det så vidt forskjellig? 

Mine observasjoner, er at alt finnes inne i den som ser det sette - fordi når jeg ser igjennom, føler, og omfavner det, aksepterer det, inne i meg, så fordamper det rett og slett, og jeg ser en verden fylt med èn kjærlig stor familie, som bare venter på muligheten å møte og omfavne hverandre, sant som oss.

Mange spirituelle ledere snakker fortsatt om dette mørket der ute. I mine observasjoner og det jeg får se, finnes det ingen "de andre der ute", men er dette ene som opplever seg som alt dette, gjennom alle variablene, og som nå ønsker å forenes i opplevelsen av dets sanne Jeg. 

Dråpene som fordamper opp fra havet, og som siden faller ned igjen som regn, og atter forenes med havet, var aldri ikke havet - det bare oplevdes slik. Dråpene som fordampet og siden kom ned igjen, hadde hele tiden havets bevissthet som det ene, bak opplevelsen av adskillelse. 

Vi er som dråpene som fordamper fra havet, og opplever oss som separate individer - inntil vi igjen forenes med havet, og ser at adskillesen bare var en drøm i eget hode.

I Kjærlighet og Gede
~ Toirll