Jeg kjenner jeg skal dele noe om tillit og indre fred i dag, og hvor helsebringende det er. 

I tillit vil vi puste fritt, og snuse inn livet. Vi vil drømme og ta for oss av opplevelser i livet. Vi vil våge å følge hjertet. Vi vil utforske og ekspandere. Vi vil nære oss på livet, som gir rom og næring for mer Liv. 

Alle disse komponentene forsvinner når vi bader i, og er omgitt av frykt. Drømmene svinner henn. Pusten blir anstrengt og foregår kun i øvre bryst. I frykt, snører vi ubevisst flyten av Liv i oss selv. I frykt blir vi mistenksom inn mot andre. I frykt blir vi bare en grå skygge av oss selv, ute av stand til å nyte, glede oss, leke og le, eller for den saks skyld få overblikk. 

Alt som er, spiller på lag med oss alle, forkledd som det vi frykter eller tror - ene og alene for å dytte oss hjem i den vi er - sanne oss - trofast mot oss selv - som vår bestevenn, og er dette hele i møtet med andre, overalt og i alle situasjoner. 

Lytter vi til frykten eller til tilliten? Velger vi å delta i kamper om å ha sannheten, eller finne fred inne i oss selv - smertelig klar over at følelsene er våre egne, og må derfor møtes der? Det kan utgjøre hele forskjellen for din oplevelse av Livet Deg. At noen har en ropert og når ut til mange, betyr ikke at de har rett. Det betyr simpelthenn at de deler sin sannhet. Det du og jeg ser, trenger ikke være sannheten, men det er sant i oss, nå. Kan vi våge å bli så naken og "små", lik barn, at ikke en gang rett og feil eksisterer - bare oppslukt i det Levende Nå?

Vi er ca 7,5 milliarder mennesker på jorden nå, med ca 7,5 forskjellige opplevelser av verden og livet - men det er bare èn verden. Jeg tror ikke noen av oss har den fulle oversikt mens vi enda er på jorden, og dess viktigere er det å gå på oppdagelseferd inne i oss selv, snarere enn å følge strømmen der ute. 

Alle disse lekne sidene ved livet, er næring til livet selv, gjennom oss, og det er bare du som kan gi deg tillatelsen til å leke, le, drømme, se muligheter, beholde håpet, troen og tilliten. 

Så ta vare, men ikke glem dine egne drømmer i det du gjør og velger. 
Jeg skrev en bloggpost for noen år siden: "Drøm ditt liv, og lev dine drømmer." La livet deg flyte uhindret og fritt gjennom deg. Ja, for når alt kommer til alt, er det hele en drøm :)

Glede og trygghet
~ Torill 

"All that exists in this world of forms
Is nothing but the Self, and the Self alone.
How, then, shall the infinite workship Itself?
Shiva (God) is one undivided Whole" 

Fra Songs of The Avadhut

Det finnes ikke noe Gud og "det andre". Uansett hva som synes å ta form, er dette ene, i dets frie vilje og manifestasjon. Det er derfor hva jeg lytter til, Selvet eller sinnet, utgjør hele forskjellen.

~ Torill

Forutsigelser er KUN et hollografisk bilde på det du, jeg, oss som masse har tegnet inn i dag. Det kan være noe ganske annet i morgen. Men hvis vi deler slikt som i "dette skjer", så har vi sådd dette frøet, og det er det som spirer. Dersom vi ikke tar høyde for dette, vil vi gjøre akkurat det samme som media: skremme - og det tar form. 

Sinnet kan ikke løse det sinnet har skapt. Ser vi noe om "fremtiden", og stopper der, og deler dette, så vil det komme ut som frykt. Alltid. 

For Sjelen og Selvet finnes ikke noe slikt som fremtid - ikke som annet enn potensiale i leken her på jord, utfra valgene vi tar inne i oss. Sjelen vet at dette bare er en grov skisse i teaterstykket livet, som viser det vi har rettet kikkerten mot nå, og at kikkerten kan flyttes eller legges bort, og denne skissen kan omtegnes hele tiden, viskes ut, og ta en helt annen form. Sjelen vet at dette er en lek, på let etter oss selv. :) 

Alt som er farget av frykt, konklusjoner, analyse eller "sånn er det", er presentert av sinnet. Og siden sinnet navigerer utfra det eneste kartoteket sinnet har, nemlig: erfaring, tillært, observert, hørt om osv, vil sinnet søke å løse hva enn det er, nettopp utfra de samme verktøyene. Det er nettopp derfor vi ser at uro fortsatt forsøkes å løse med krig og friksjon, uenighet og maktspill. Dette er et resultat av databasen sinnet oppererer ut fra, og svarene det gir. 

Løsningen finnes ikke sinnet. Den finnes ikke i å briljerer med hva vi ser. Det er derfor jeg aldri har delt det jeg har sett, men heller veien videre, inn i fred, samhørighet, mellommenneskelig kjærlighet og likeverd - hånd i hånd. Men det kan jeg ikke få øye på før jeg har funnet kjærlighet og fred med det jeg ser, inne i meg. Det transformeres gjennom og endelig bli møtt, sett og omfavnet. Litt av en kunst, og kan være krevende, men så uendelig verdt det, for endringene vil dukke opp, rent fysisk og emosjonelt.

Hva er det jeg prøver å si her? 

Jeg fikk det i en kanaisering i 2009: "Konkluderer ikke med noe. Selv ikke om du ser det med dine fysiske øyner. Først i ettertid vil du se at det var noe ganske annet." Vi trenger ikke å dø for å se dette. Det er fult mulig å se dersom vi lytter til det stille rommet inne i oss selv, vårt eget hjerte. Ja, for du og vi alle har tilgang til dette vidsynet, denne kjærligheten inne i oss selv, for det er det vi er laget av: Guddommelig Bevissthet, Kjærlighet, Lys; Liv, og Vidsyn.

Det jeg ser i dag, etter mange tiår (et helt liv) med transformasjon inne i meg, gjennom nettopp å lytte til det stille rommet inne i meg, kan ikke deles med ord - Uendelig vakkert. 
Om Namaste Om

~ Torill 

Godt Nytt Nå. 

Om og om igjen kom denne settningen til meg i går, 1/1 2020 : "Se dere ikke tilbake - da blir dere til saltstøtter". 

Det er dette Nå'et jeg vil skrive om i dag, og hvorfor ditt fokus er så viktig for din opplevelse av Livet, og Livet Deg. 

Hva enn du velger som ditt fokus og din tro, vil sinnet lete etter beviser for at er sant - uansett hva ditt fokus er - du vil få øye på stadig mer som bekrefter dette. 

Det er nettopp dette som gjør at jeg kan si at sannhet kun er en fabel i eget hode. Den ultimate sannheten om tingenes tilstand, vil vi ikke kunne få øye på gjennom tanken troen, eller konklusjonen - den finnes bare biter av i det stille rommet i ditt hjerte. Den hele og fulle SANNHETEN vil vi kanskje ikke kunne se før vi er ute av kroppen, og vendt hjem igjen. 

Derfor; tro ikke noe sinnet presenterer som sant - det er bare en midletrtidig fabel, skapt nettopp i sinnet. 

I hele går kom det til meg å dele: "Se dere ikke tilbake - da blir dere til saltstøtter." 

Jeg er ikke religiøs, men jeg kan se sannheten i mye som står skrevet i Bibelen - eks denne settningen. Det var da hele byen Sodoma og Gomorra falt i grus, at Jesus sa dette til disiplene: "Se dere ikke tilbake, for da blir dere til saltstøtter". Det er nettopp i frykten, at vi mennesker hardner våre hjerter, og ikke makter å ta inn Livet Nå. I frykten blir vi til noe annet enn vi er, og mister oss selv og Livet av synet, nummet av det som var, er, eller "det som kommer".

Bare når vi lever i våre Nå, kan Livet få plass, og utfolde seg. Livet er bare mulig Nå. Å være i før eller fremtid, er å være ute av livet på et vis. Å ha fokus på det rundt oss, er fravær av livet oss.

Det er mange grunner til å velge å være Nå, og det største med å leve nå, er at du og jeg kan bære vår fakkel høyt, utilsløret av frykt. Det er da våre hjerter kan boble over av kjærlighet og tillit, rett og slett fordi vi tillater oss nå'et som vår opplevelse. Det er her vi kan støtte oss selv og hverandre, og det er her vi lever eksempelet, og noe nytt kan vokse frem.

Så, la deg ikke distrahere av noe der ute, uansett hvilke talerør det kommer gjennom, for sannheten finnes ikke der. Uansett hva som synes å ta form, om så rett for dine øyner, så la deg ikke distrahere. Livet er som en bok vi stadig skriver på - hvilke vendinger den tar fra kapittel til kapittel, er opp til deg og meg, oss alle sammen. Men ditt nå, din opplevelse, vil farges av din årvåkenhet til ditt hjerte, din observsjon inne i deg - bortenfor alle konklusjoner og "sannheter" som kringkastes som sanne. 

Se deg ikke tilbake eller utenfor deg, men forbli levende og tillitsfull Nå. 

Godt Nytt Nå, kjære leser. 

I kjærlighet og undring
~ Torill 

Jeg føler så sterkt for å dele dette som jeg ser, med de av dere som leser denne bloggen. 

Jeg får se at å forstrekke seg, eller begrense seg, enten for å passe inn, bli likt, verdsatt, bli sett eller hørt, eller for den saks skyld elsket, vil ikke bli støttet videre. Det vil ikke føre frem dit du vil. Likeså er det dersom du utsetter andre for å krype for deg eller holder dem bundet i skyld. Universet virker etter den samme "oppskriften": <<Vær mot andre som du vil de skal være mot deg>>. Dette fordi vi alle ønsker å vende tilbake til vår sanne Selv nå. Universet regner nemmelig med at det du utsetter andre for, er det du ville like selv - og du får det - i mangfold, og i største kjærlighet.

Alle du kan danse Med, les være hele deg sammen med, sant inne i deg, vil bli. Alle du kneler for, begrenser deg eller tilpasser deg for, vil gli ut av livet ditt. 

Grunnen til dette, er at Sjelen/menneskene nå vil leve sant - sant som seg. Ikke for noe eller noen, men som seg og sine drømmer, og den flammen av kreativitet inne i seg selv. Det finnes ikke vekst i å underkaste seg. Det er ikke kjærlighet. Kjærligheten vil vokse på jorden nå, og vi med den, og det er gjennom mennesket denne endringen kan skje, inne i seg - du i deg, og jeg i meg.  

For å ekspandere vår egen bevissthet, må vi bli en tro tjener til vårt eget hjerte. 

"Leksene" som fører dit er aldri mer enn vi trenger for å gi oss henn til oss selv. "Leksene" er heller aldi tyngre enn vi har kraft til å mestre. Når vi gir oss over til vårt eget hjerte, opphører triggingen, fordi det er triggingens eneste formål. Og det er vi som sjel som vil leve livet oss, hver for oss, og oss som masse, ett ene, som setter det hele i scene. Så hvis du er motvillig, dytter du deg underbevisst bare varsomt i riktig rettning. Det finnes ingen andre i denne ligningen.

Livet, "året" eller opvåkningen oppleves i tråd med våre egne valg. Ikke alt rundt deg er opp til deg, men din opplevelse av det, og dine valg, er det. Det som skjer i den ytre verden, er bare et speil på våre indre - det vi som masse enda er farget av. Det er derfor hva du og jeg velger har stor betydning for oss selv og oss mennesker på jorden nå.

Så, kjære deg: Forstrekke deg ikke for noe. Knele ikke for noen. Tvinge ikke andre å knele for deg. Begrense ikke deg eller andre. Være tro mot deg selv, så egenkjærligheten kan vokse, fra deg til deg, inne i deg. Når vi selv er full av ubetinget kjærlighet til oss selv, og hedrer livet oss, da vil vi dele ubetinget kjærlighet med alle rundt oss, fjern og nær, fordi vi er fyldt av det selv. Vi kan det og vil det siden vi har fylt opp selv med egenkjærlighet. Det er ikke mulig å gi noe bort, som man selv ikke eier inne i seg.

I kjærlighet 
Gledelig Nytt Nå, i dyp kontat med din indre kjerne. 

~ Torill