Torill Antun ~

www.torills-lysarbeid.net - Stillhet snakker

Hva er det som egentlig foregÄr nÄ ~ November 2020?

10. nov, 2020

Mens verden synes Ă„ ha gĂ„tt av skaftet i alle rettninger, med valget i us, nedstenging og kontroll uten sidestykke - sĂ„ er det noe annet som tar form... 

Alt dette som skjer nĂ„, skjer pĂ„ dypest plan, for at vi alle fĂ„r en gyllen mulighet til Ă„ transformere gammel historie og gamle analyser og konklusjoner, til fred, tillit, kjĂŠrlighet og medfĂžlelse, verden over. 

Vi beveger oss fra 3D til 5D (D her=bevissthets-dimensjon). Vi gĂ„r fra Ă„ leve ut fra sinnet, og alle dets konklusjoner og behov for kontroll og makt, til Ă„ bli mer hjerte-sentrerte, og lytte til hjerte mer enn til sinnet/tankene. 

Mens vi fĂžr har levd etter posisjoner, kapital, makt, makteslĂžshet, undertrykkelse osv, gĂ„r vi nĂ„ inn i en ny ĂŠra, der vi fĂžler mer enn vi tenker. Og nettopp det Ă„ fĂžle, blir ekstremt trigget hos mange nĂ„, og det er nettopp det som mĂ„ til for at vi skal vĂ„kne ut av frykt som holder oss nede. Vi er klar til Ă„ LEVE oss, og da mĂ„ frykten som sinnet holder fast ved, vike. 

MĂ„ten Ă„ endre det hele pĂ„, er Ă„ fĂžle fĂžlelsene vĂ„re, inne i oss, uten Ă„ peke ut, og klandre eller dele ut skyld. Hva enn som skjer, sĂ„ er det vĂ„re egne fĂžlelser vi fĂžler i mĂžtet med hva enn det skulle vĂŠre, og de mĂ„ derfor mĂžtes der, inne i oss. 

Det spiller ingen rolle her, hvem som gjorde hva, eller hvorfor, for det er du og jeg som lider under fÞlelsene vi kjenner i mÞtet med hva enn det er. SÄ for vÄr egen del, livet oss, mÄ vi mÞte det der. Ja, for det er jo mine fÞlelser jeg kjenner, og dine du kjenner, er det ikke?

Vi er nĂ„ midt inne i et kritisk vendepunkt for jorden og meneskeheten, og det er nettopp derfor jeg skriver denne posten. 

NĂ„r du og jeg vĂ„ger Ă„ fĂžle fĂžlelsene vĂ„re, og kjenne etter innover i oss, og lytte - virkelig lytte til den redde gutten eller jenten, mannen eller kvinnen, og sitter i omsorg med oss selv, og la frykten "snakke seg ferdig", sĂ„ skjer det noe - Frykten fordamper, sakte men sikker, eller pluttselig, og du har, uten at du tenkte pĂ„ det, transformert mye av frykten som finnes inne i oss, og dermed der ute. 

Dette fordi vi henger sammen som ett ene, og er pĂ„ et vis trĂ„der i den samme veven. Det som slippes i en, slipper ogsĂ„ opp i hundretusener rundt deg. 

PÄ samme mÄte virker frykt og fordÞmmelse. En frykt eller fordÞmmelse som noen har, og som vi peker ut med, slynges utover i denne veven, og pÄvirker alt i dennes maskenett. Peker vi ut og klandrer, sÄ skjer akkurat det samme.

Jeg har sett sĂ„ mange som snakker om dette, men nekter Ă„ se inn der fĂžlelsene faktisk skjer, og peker ut, og er med pĂ„ Ă„ opprettholde og forsterke frykten og jerngrepet den har. 

SĂ„ hva enn, for Trump eller mot, for Biden eller mot, enig med regjeringen eller mot - slippe det, og flytte blikket inn i den som fĂžler det fĂžlte - deg i deg, meg i meg, hver i seg. DET er mĂ„ten det hele vil endres pĂ„. Det er den eneste mĂ„ten det kan endre seg pĂ„, fordi dette er dets eneste misjon: Å trykke pĂ„ de rette knappene i oss, sĂ„ frykten vi selv bĂŠrer pĂ„, endelig kan komme opp og ut. 

Vi har vĂŠrt sĂ„ vant med Ă„ kontrollere vĂ„re fĂžlelser, ofte for Ă„ passe inn, eller fordi det var for vondt Ă„ kjenne pĂ„, og slik dyttet det langt ned inne i oss, at noe eksternt nĂ„ mĂ„ til for Ă„ dytte den til overflaten igjen, sĂ„ vi fĂ„r Ăžye pĂ„ den. Kraften pĂ„ uttrykket sier ogsĂ„ noe om graden av smerte som verden holder seg tilbake i. Ofte tror vi da at det handler om de andre der ute, men det gjĂžr ikke det. Det var bare noen som ubevisst tok pĂ„ seg rollen for Ă„ skremme vĂ„r egen nedsaltede frykt tiloverflaten, ssĂ„ vi kunne bli fri. 

Alt som synes Ă„ ta form, skjer ene og alene med dette som hensikt. 

SĂ„ lytte innover til DINE fĂžlelser i mĂžte med hva enn som trigger deg, og sitte med deg, det lille barnet som en gang ble skremt, og lytte, se, omfave og anerkjenne. Holde deg i kjĂŠrlighet, og la dette snakke seg ferdig. 

Je, jeg vet det kan vĂŠre utfordrende, men jeg har sett og opplevd dette sĂ„ mange tusen ganger, at det for meg er den ultimate sannheten om forkledningene her pĂ„ jord. Og tro du meg - som ekstremt sensitiv og med eget liv, har jeg hatt nok Ă„ ta av. 

Du vil ikke angre pĂ„ at du tok deg tid, selv om det kan gjĂžre vondt mens det stĂ„r pĂ„. EtterpĂ„ vil du kjenne en letthet inne i deg, fordi noe av det som holdt deg tilbake har sluppet taket. 

Jeg har holdt pĂ„ i mange tiĂ„r, uten at noen kunne vise meg vei. Men fortvile ikke, for nĂ„ finnes det hjelp og guiding, hvis du trenger det. 

VĂŠre tĂ„lmodig og kjĂŠrlig med deg i prosessen, for den lille gutten eller jenten har lidd nok nĂ„. Du er akkurat der du skal vĂŠre, akkurat nĂ„. Ingenting Ă„ bli eller klare - KUN Å OMFAVNES I KJÆRLIGHET. 

Trygge frie dager som deg

~ Torill 


Hvorfor deler jeg sĂ„ mye gratis, nĂ„r jeg knapt nok har til Ă„ overleve selv? Fordi jeg guides til det. SĂ„ hvis du kjenner for det, og kan, sĂ„ vil jeg bli veldig takknemlig for en donasjon via vips til 94259231. 

Del denne siden

Mareritt

9. nov, 2020

Livet herpĂ„ jorden er det vi tror det er. Ja, det er faktisk slik. Det er derfor det finnes like mange "sannheter" som det finnes mennesker pĂ„ jorden, og disse "sannheten" er i konstant forandring. De eneste skapningene som lever livet seg, fra Ăžyeblikk til Ăžyeblikk, uten Ă„ pĂ„virkes av hverandre opplevelse, er dyr, fisk og fugl. 

Inntil vi har vĂ„knet ut av drĂžmmen og forestllingen om hvem vi og alle er, sĂ„ vil vi vĂŠre som sombier, som vagler rundt i en drĂžm, der sannheten om Livet er dekket av frykt. 

NĂ„r noen har mareritt, sĂ„ kan de vĂŠre noksĂ„ fortumlet etter at de vĂ„kner og skjĂžnner at det bare var en drĂžm, men den kan sitte friskt i minne likevel. Ofte i dager. Men etter hvert som tiden gĂ„r, sĂ„ er marerittet glemt. 

NĂ„r noen har mareritt, og forteler om det til alle, sĂ„ vil de andre begynne Ă„ nĂŠre dette marerittet mer og mer oppmerksomhet, etter hver gang de hĂžrer det. Etterhvert vil flere og flere begynne Ă„ fĂ„ lignende mareritt, og alle disse forteller ogsĂ„ villig om sin opplvelse, og flere og flere vil nĂŠre dette marerittet mer oppmerksomhet, enn livet selv. 

Marerittet er her frykt som mennesker bÊrer pÄ - gitt eller valgt.

Andres mareritt blir ikke vÄrt, fÞr vi inviterer det inn og tar det med oss som vÄrt.

Den vĂ„kne tilstanden er i denne metaforen nĂ„r vi har vĂ„knet og oppdaget hvem vi faktisk er - rent lys og kjĂŠrlighet. 

Tillate de som har mareritt og ha det, og vĂŠre i omsorg med dem i deres frykt, uten at du selv inviterer det inn som din opplevelse. Vi har alle drĂžmmer av noen slag, og vi trenger alle Ă„ holde oss selv og hverandre i omsorg og kjĂŠrlighet. Men velge for deg: Hva er din drĂžm? Hvor vil du? Hva vil du leke og oppleve nĂ„? 

Ja, for du er fri til Ă„ velge, og dine valg vil farge din dag og dine opplevelser. Og enda bedre - finner du inn i dypet av din sanne essens, sĂ„ vil du fĂ„ Ăžye pĂ„ disse drĂžmmene og gjennkjenne dem som nettoopp det - en drĂžm. 

Fredfulle, lystige og gledelige kjĂŠrlige dager som deg. 

~ Torill 

Kraften i bĂžnn, tillit og natur

8. nov, 2020

I dag vil jeg skrive litt om den enorme kraften som ligger i bĂžnn og tillit - som du, jeg og alt er laget av og i, som og for, gjennom og sammen med. 

I situasjonen i verden nĂ„, og forestillingen som utspiller seg her hjemme, skremmes mennesker opp, og vet ikke hva de skal tro, gjĂžre eller vĂŠre - skremt ut av seg selv og sin kraft. 

Jeg vil trekke frem spesielt to ting i dag - 1 historie, 1 knalisering:

Da Ålesund by, brant ned til grunne for 100 Ă„r siden, sprang menneskene mann av huset for Ă„ berge sine eiendeler, ved Ă„ bĂŠre dem over i den store byparken. Husene som sto tett i tett, sto i stor fare for Ă„ gĂ„ med i den enrome brannen, og derfor bar de ut alle sine eiendeler. 

I ett av husene, levde et eldre ektepar, der konen stresset med Ă„ fĂ„ mannen til Ă„ hjelpe seg ut med alt de eide, mens mannen var trett, og ville ta sin daglige hvil. Konen var forferdet over mannens valg, og bar selv ut alt de eiede - bortsett fra sengen mannen hvilte i. 

Hele byen brant ned, inkludert alt som byens befolkning hadde "reddet" til parken - men ett hus sto urĂžrt tilbake, enda husene sto i hverandre, og det var der mannen hadde lagt seg til Ă„ hvile, i tillit til at han var trygg. Han hadde lagt seg, og takket Gud for at han var trygg og tatt vare pĂ„, og sovnet. Det var akkurat det som skjedde. Han hadde blind tillit, og det ble hans opplevelse. Huset stĂ„r der enda, og kan gjestes av besĂžkende. 

https://no.wikipedia.org/wiki/Bybrannen_i_%C3%85lesund_1904

***

Hendelse nr to, var for noen mnd siden, der jeg var i samtale med Gud, om 5G. Svaret var: Ha tillit. Den dere er, er stĂžrre enn alt hva mennesket kan skape. Det som skiller mellom hva som tar form, er deres tro. Det er det eneste som skiller. 
VĂŠre mye ute i naturen, og konnekte med moder jord og alt liv der - i denne stille oasen av vĂŠren, i Ăžyeblikket, uten tanker og ord, skremsel eller frykt. Selv med bare undring og Ă„penhet for denne iboende kraften i alt liv, vil kroppen tilpasse seg dette over tid.

I stedet for blind tro pĂ„ ytre "sannheter", sĂ„ hvile i dette ene. 

Lytte ikke pĂ„ noen eller noe, utenfor deg selv, men stille spĂžrsmĂ„l, inne i deg, der alle svarene finnes. Er det kjĂŠrlighet og tillit til livet du fĂ„r servert gjennom media? Ord er ord, men hva er energien? Er den KjĂŠrlighet? Om ikke, lytte innover til sjelens/hjertes svar som bare venter pĂ„ Ă„ bli oppdaget inne i deg. 

Vi er alle mye stĂžrre og mer kraftfull enn vi er lĂŠrt opp til Ă„ tro, og nĂ„ er tiden for Ă„ finne tilbake til vĂ„re sanne Jeg. Gud / Universet / Livet / Lyset / KjĂŠrligheten vi er (kjĂŠrt barn har mange navn), er stĂžrre enn alt - inkludert "virus", 5G, "Pandemier" og jordisk makt og "herskere".  

Det er stor kraft i bĂžnn, og enda stĂžrre kraft i tillit. Du kan skape din egen virkelighet. 
Placebo eller nocebo - tillit eller frykt. I begge tilfeller fĂ„r vi det vi tror. 

MÄ du finne tillit inne i deg, sÄ du kan leve fri som deg, i kjÊrlighet og tillit til Livet deg.

~ Torill 

OppvÄkningens labyrint

1. nov, 2020

OppvÄkning skjer ofte over flere trinn/bolker, og det tar derfor oftest tid Ä finne inn i det stille rommet vi er. Vi gÄr fra ett slags nullpunkt til et annet, bare avbrutt av en kortere eller lengre labyrint. Sjelen elsker denne leken, sÄ det er ingen grunn til Ä fordÞmme noe - hverken omveier eller fall.

1: Vi tenker ikke over hvem vi er, eller samfunnet vi lever i, og tror det skal vĂŠre slik - gjerne fordi noe sa at det var slik. Her er vi vane"dyr", og Ăžnsker ikke forandring.
2: Vi fÄr Þye pÄ de som stiller spÞrsmÄlstegn ved det som skjer og hvem vi er, og ler av de - mens vi fortsatt vil tro det majoriteten hevder er sant. Vi er flokk"dyr", og vil vÊre innlemmet og akseptert i flokken.
3: Vi blir provosert av de som mener noe annet, blir ubevisst redde, og benytter gjerne  skjellsord mot dem som mener noe annet, mens vi klamrer oss til majoritetens tolkning.
4: Vi begynner Ä bli nysgjerrig pÄ hva det er de andre ser,som ikke vi ser, og er ikke lenger som hypnotisert av majoritetens fasit, selv om vi enda holder fast ved flokken.
5: Den indre reisen begynner, gjennom selv Ä begynne Ä stille spÞrsmÄl ved hvem vi er, og livet selv. Var det sÄnn det var ment?
6: Gjennom overbelastningen det er Ä se at ingenting var som vi trodde, at hele vÄr tro og overbevisning begynner Ä slÄ sprekker og revner, sÄ begynner vi Ä lytte innover i vÄre hjerter - om ikke annet, fordi vi trenger tid til Ä fordÞye, se, akseptere, lytte til og stÞtte oss selv i endringen som tar form. FordÞmmelsen av andre, er ofte enda overskriften her.
7: Oppdagelsen over at det er oss selv vi har sett hele tiden, og at alt skaptes inne i oss, gjĂžr at vi endelig finner, ikke bare fred, men taknemlighet med alt som utspilte seg, til alle som brakte gavene vĂ„r vei, bestilt av oss selv, pĂ„ et ubevisst plan, for at vi skulle finne hjem igjen i Den Vi Er. 

Herfra finner vi ikke lenger noe galt med oss selv eller hverandre, og lever i Ăžyeblikket, fordi vi vet at det er det eneste stedet livet kan foregĂ„. Ikke bare det - men her oppdager vi ogsĂ„ at andres syn, ikke handler om oss, men er deres egen indre smerte - slik det ogsĂ„ var vĂ„r en gang, da vi pekte ut. Herfra vil vi stole pĂ„ vĂ„re hjerter, og observere herfra, med alt som synes Ă„ ta form, uforstyrret, i fred og omfavnelse, fordi vi har sett at vi alle er ett ene, som erindrer Altets Sanne Selv - Gud - Universet - Livet - Lyset - KjĂŠrligheten - kjĂŠrt barn har mage navn, men er fortsatt det ene.  

I Glede og KjĂŠrlighet
Torill ~

Den store veven ~ din og min vev

26. okt, 2020

NĂ„ som frykten i samfunnet synes Ă„ ta over, vil jeg dele noe... 

Jeg hadde en del svĂŠrt kraftfulle kanaliseringer i 2009, (og ser det samme i dag) og en av dem var, fritt igjenfortalt: 

"Enhver kamp, vil vokse til uovervinnelige hĂžyder nĂ„, og de vil bekrefte seg selv i oppfyllelse av det dere kjemper imot. Dette fordi slĂžret av forglemmelse, mellom illusjon og deres sanne eksistens har blitt  tynnere, og det dere nĂŠrer med tanker og tro, utgjĂžr nĂ„ en stĂžrre forskjell. Dette er en del av oppvĂ„kningen - skillet mellom de to verdenene - sinnets og Sjelens. Derfor, slipp alle kamper, og finne fryktens egentlige sete inne i dere, sĂ„ den kan slippe opp, og dere er fri. Dere skaper nĂ„ mer kraftfult og raskere - pĂ„ godt og vondt." 

Universet/Gud snakker ikke sprĂ„k og ord, men frekvenser. Den frekvensen vi sender ut, er den vi fĂ„r mer av. Er dette fĂžlelser av frykt og kamp, sĂ„ blir det gitt deg, i overflod. Er det glede, frihet og trygghet, sĂ„ blir det gitt deg, i overflod. Finne fĂžlelsen som ligger under - det er den som er din bevisste eller ubevisste bestilling, 

Dess fÞr vi oppdager at det er vi som skaper det hele, dess mindre drama mÄ til, for Ä vekke oss.

Skapelse er energi i bevegelse. Denne energien leser ikke av hva du sier, men hva du fĂžler. Eks pĂ„ dette, som spres pĂ„ nettet: "Samfunnet blir Ăždelagt av politikere. Politikerne tar livet fra befolkningen. StrĂ„ling gjĂžr oss syke. Samfunnet gĂ„r konkurs, og de rike skummer flĂžten."  Frykten vi fĂžler, ganger utfordringen opp i ente potens, for den som fĂžler den. 

Frykt fĂžles og oppleves inne i den som ser og fĂžler den, og mĂ„ derfor mĂžtes der inne, og der alene. NĂ„ du og jeg har funnet inn der frykt for overmakt, autoriterer, de andre, eller vĂ„r egen frykt for ikke Ă„ vĂŠre fri, da opphĂžrer undervisningen, gitt gjennom andre til deg og meg, nettopp med eneste hensikt Ă„ sette oss selv fri fra bevisste og ubevisste frykter i oss selv. 

NĂ„ som frykten, motstanden og kampene tar seg opp i befolkningen, sĂ„ vit dette: 

Vi har fri vilje til Ä skape det vi vil, og uansett hva vi tror pÄ, vil vi finne beviser for dette. Vi er skapende vesener, gitt fri vilje til Ä skape hva enn vi vil, pÄ godt og vondt. Det som ligger der nÄ, er bare en manifestasjon av vÄre egne fÞlelser. Dette kan endres hele tiden gjennom fÞlelsene nÄ, nÄ, nÄ.

SÄ kan du si: "Ja, men de andre gjÞr det og det...". Ja, de andre gjÞr, og de andre sier - hva enn - men det vil ikke fÄ betydning for deg, fÞr du inviterer det inn med din oppmerksomhet og blir med. Se det som bestillingen fra i gÄr, og velge noe annet i dag, fordi du har tatt eierskap til fÞlelsen.

Du kan sammeligne det med en kikkert: Det du stiller kikkerten inn pĂ„, er det du ser. Det du frykter, vil sinnet "gĂ„ pĂ„ google" Ă„ lete etter beviser for. 

SĂ„ stoppe opp, og spĂžr deg selv: Hva VIL jeg egentlig oppleve verden og livet meg som?  Finne sĂ„ opprinnelsen til denne frykten som hindrer deg, og sitte med den, inne i deg og ditt levde liv, og la den snakke seg ferdig= Ă„ ta imot og anerkjenne dine egne fĂžlelser, trĂžste og omfavne den redde deg. PĂ„ ett tidspunkt vil frykten slippe, og din opplevelse av de andre like sĂ„. 

Hvorfor endres dette slik, spĂžr du kanskje... Fordi det er vĂ„r egen frykt vi ser verden gjennom. 

Ja, det stemmer at mye foregĂ„r der ute, men det som foregĂ„r, som nevnt, er alles oppfyllelse av sin frykt, der noen ubevisst fyller rollen, for Ă„ skremme deg og meg nok til at vi ser innover. NĂ„r det redde lille indre barnet er sett og omfavnet, trĂžstet og elsket, sĂ„ opphĂžrer opplevelsen av de andre som skremmere, ene og alene fordi setet til frykten ble mĂžtt. 

NĂ„r mange nok gjĂžr det, opphĂžrer skremmernes rolle i samfunnet, og vi kan alle leke sammen.

VĂŠr snill Ă„ dele med alle de som du tror er klar til Ă„ se dette. Det haster.  

KjĂŠrlighet og Glede
~ Torill

Gjorde denne bloggposten en forskjell for deg? Kommentere gjerne under. 

Og hvis det jeg deler er verdifult for deg, sĂ„ tar jeg med glede imot en utveskling til vips 94259231.❀

NyereOversiktEldre