Torill Antun ~

www.torills-lysarbeid.net - Stillhet snakker

Intuisjonens smÄ budskap

6. aug, 2018

Jeg fikk lyst Ä dele et eksempel pÄ intuisjon, og hvordan den virker i alt.

Da klokken hadde rundet 00.00 natt til 5/8, var jeg og en nydelig sjelesĂžster samtidig pĂ„logget. Jeg fĂžlte sterkt for Ă„ ringe henne, men hadde ikke noe Ă„ si. Jeg fĂžlte heller ikke at hun var i noen form for vansker, eller "trengte meg", sĂ„ jeg lot vĂŠre. Dagen etter (fortsatt samme dato), fikk jeg samme fĂžlelsen av Ă„ skulle slĂ„ pĂ„ trĂ„den, men jeg hadde fortsatt ikke noe Ă„ si, og fĂžlte fortsatt ikke at hun var i vansker eller noe, sĂ„ jeg lot det vĂŠre. 

I dag sĂ„ jeg at hun hadde bursdag i gĂ„r. Jeg ville tydelig bare vĂŠre med Ă„ feire henne. 

Sjelen vet, selv om ikke sinnet vet eller husker - i dette tilfelle visste jeg ikke, men Sjelen vet. Vi er forbundet langt utover vĂ„r forstand, alle sammen, og spesielt sterkt er det med de vi har i vĂ„r nĂŠre svĂŠre. 

SmĂ„ innfall, som kommer helt ut av det blĂ„, som Ă„ strekke ut en hĂ„nd, ringe noen, eller oppske et sted, og som du ikke selv forstĂ„r hvor kommer fra, kan vĂŠre din Sjel, som sĂžker Ă„ fortelle deg noe.  Det trenger ikke vĂŠre fordi du skal tilfĂžre noe - det kan vĂŠre at du mĂžter pĂ„ noen som har noe Ă„ tilfĂžre deg - en opplevelse, en idĂš - det kan vĂŠre hva som helst - og slike mĂžter har alltid minst to vinnere, deg og den/de andre. 

De aller fleste som leser her, er nok svĂŠrt godt kjent med intuisjonen, og hvordan den fungerer i alt, men kanskje ikke alle? Jeg vet ikke, men noe har det for seg, uten at jeg vet hvorfor og hva. 

Nydelige dager 

Torill ~






Del denne siden

Å leke gjemsel med seg selv ~ DrĂžmmen vi tar oss selv for Ă„ vĂŠre

5. aug, 2018

Ingen healing eller stÞtte kan nulle ut dine valg nÄ, nÄ, nÄ og nÄ. Hvorfor? Du er den som mÄ velge, inne i deg, for deg, som deg og gjennom deg.

Noen kan vise deg en vei tilbake til opprinnelsen deg, men du kan velge en annen vei.

Dersom noen forteller deg noe annet, er det bare deres eget ego som snakker.

Du er det absolutt viktigste for deg. Du ER livet, skaperen og det skapte. Du har bare "kledd deg ut og leker Knut."

Jeg illusterte til en kamerat forleden, iblandet en god porsjon humor:

Det hele er som Ä leke gjemsel, der du bÄde er den som har gjemt seg, og den som leter. "Men hvor er jeg? Jeg kan ikke finne meg. - Du er her - Hvor her? - Her - Ja men, jeg har leitet over alt, men jeg finner meg ikke! Jeg har brukt alle metoder, og leitet etter alle kunstens regler, men finner meg ikke. Hvor er jeg? - Du er her. Du er den som har gjemt seg for drÞmmen du, for nÄ, tar deg selv for Ä vÊre. - Men hvordan gjÞr jeg det? Hvordan finner jeg tilbake til opprinnelsen meg? - Vende blikket inn i stillheten bak drÞmmen, der er du."

Opplevelsen Livet, har som hensikt Ă„ skape referansepunkter som gjĂžr det mulig Ă„ oppleve hvem vi er. I fysisk form er vi velsignet med fĂžlelser, som gjĂžr opplevelsen og fĂžlelsen mulig. Uten fĂžlelsen, som den fysiske kroppen gjĂžr mulig, ville ikke opplevelsen eller definisjonen vĂŠre mulig. Og for Ă„ skape referansepunktene, glemmer vi hvem vi er, slik at vi kan gĂ„ helt inn i forglemmelsen og opplevelsen, som det ene eller det andre. Det kan sammenlignes med en drĂžm: for at den skal kunne oppleves inne i oss, mĂ„ vi selv entre  og oppslukes i drĂžmmen. Uten dette dykket inn i den, blir den bare en tenkt tanke. Men Ăšn ting glemmer vi aldri helt bort, og det er den stillheten og totale freden og gleden i opprinnelsen og utgangspunktet vi er - sĂ„ et stykke pĂ„ veien, begynner vi Ă„ kjenne en lengsel til dette, gjerne uten Ă„ kunne definere helt hva dette er. Det er gjerne da selvutvikling begynner - eller som jeg liker Ă„ si det, Ă„ vikle oss ut av det vi har viklet oss inn i, og dermed den vi har tatt oss selv for Ă„ vĂŠre - ut av all preging, tillĂŠring, opplevelser og erfaring, og tilbake til utgangspunktet Jeg Er, Jeg Finnes, Livet Jeg.

Det er dette du finner, mer og mer, nÄr du vender blikket inn, og bare observerer.

I drĂžmmen har vi fri vilje til Ă„ skape det ene eller det andre, og vi kan hele tiden endre drĂžmmen gjennom valg. Sjelens frie vilje er Ă„ drĂžmme i vei, men pĂ„ et tidspunkt vĂ„kne igjen ut av drĂžmmen, og erindre hvem vi er. Akkurat som vi drĂžmmer i vei mens vi sover, har vi likevel en plan om Ă„ vĂ„kne om morgenen.  

(FĂžleleser setter seg ofte i kroppen, som jo er den vi fĂžler igjennom, og kan skape ubalanser over tid. Kroppen er din troe tjener pĂ„ denne reisen, og som tar imot all din egen fordĂžmmelse, uten Ă„ mukke. Kroppen du, er faktisk rĂ„sterk, men venter pĂ„ din anerkjennelse og vennskap. Bare ved Ă„ ta imot deg selv og kroppen, skjer endringene. NĂ„r vi lytter og observerer, slipper spenninger og ubalanser taket og blir borte. Du trenger ikke gjĂžre noe, eller finne ut av noe - bare lytte til fĂžlelsene og observere - eller bare gjenta for deg selv at du nĂ„ tar imot deg selv og kroppen din. Du vil kjenne nĂ„r det slipper taket, helt av seg selv, og erstattes med en lettelse. Kroppen Selv slipper det, (nesten som et barn som blir hĂžrt og omfavnet - det blir glad igjen).)


Fant du glede i det du leste? Gjorde det noe med deg? Del gjerne med andre som du tror vil ha glede av dette.

Takknemlig for alt som kommer til syne gjennom meg, i alle mine mĂžter.

Torill ~


Å gĂ„ pĂ„ safari, inne i seg selv (I mĂžte med alt - her med Pinnsvin som speil)

15. jul, 2018

Lille SnĂžfte, som jeg har kalt han/henne, et lite pinnsvin, er i kampberedskap hele tiden. Den er veldig redd, og har tydelig opplevd noe skremmende.

Dersom det finnes andre pinnsvin der, sitter den bare Ä snÞfter og kaster pÄ seg, sÄ den fÄr snÞftet og gitt beskjed i alle retninger. Kommer den borti en lÞvetann mens den rygger, sÄ kaster den seg rundt og vil "forsvare" seg.

Et intr skue, mens jeg satt ute og sÄg pÄ den i natt.

Ikke sÄ ulikt hva et menneske kan finne pÄ dersom livet har buttet imot. Mens maten finnes rett foran den, og alt den kom for, velger den Ä vÊre i kamp modus mot de andre, som bare sitter der og spiser. Selv med mat lagt frem til han/henne, er fokus pÄ fare og forsvar, og slik gÄr glipp av hele gildet.

Pluttselig er en annen der og spiser maten som er lagt frem til Lille SnĂžfte.

Slik gĂ„r det an Ă„ se farer, motgang, utfordringer og vanskeligheter der de ikke finnes i utgangspunktet - og slik gĂ„r det an Ă„ gĂ„ glipp av alt det gĂžye og fine med livet nĂ„. Visst kan det vĂŠre at noen kan dulte borti underveis, men akkurat nĂ„ er det det ikke. 

Lille SnÞfte er vesentlig mindre og tynnere enn de andre, og det er ikke rart. Det gÄr mye energi bort pÄ "kampene" og fokuset, og han/hun gÄr glipp av mÄltidet - Ä nÊre seg pÄ livet.

Sloss du mot livet, eller nÊrer du deg pÄ alt som er gitt deg nÄ, uavhengig av diktning om noe der fremme?

Kanskje er Lille SnÞfte et bilde pÄ oss selv som underernÊrte pÄ livet, og for redd til Ä ta del?
 
Ja, for vi er alle gitt alt - mens fokus i oss, avgjÞr om vi fÄr Þye pÄ det, og hva vi ser i en gitt situasjon.

Eks pÄ en indre safari:

Jeg kjenner alltid innover med hva enn som dukker opp, for alt dukker opp i henhold til hva vi selv trenger Ă„ se.

Er jeg i SnĂžftemodus? Har jeg blitt skremt fĂžr, og kan det fortsatt farge meg? Forsyner jeg meg fritt i livet? Kan jeg bli enda friere nĂ„? Ja, slik undrer jeg meg i mĂžte med alt - for hele livet er en bevegelse. Slik kan vi bruke alt som Ăžye blir var, til Ă„ se dypere inn i oss selv.  

Denne evige undringen bringer meg dypere og dypere i meg. Ikke som noe, men som meg, der jeg ser igjennom (nĂ„) subtile lag, i gjennforening med utgangspunktet meg. 

Takk Lille SnĂžfte 

Torill ~

Lagt til: 

NĂ„ har Lille SnĂžfte, som forĂžvrig er en liten gutt, blitt vesentlig tryggere, men fortsatt litt skremt de andre. Men den har funnet to gode venner: en liten pinnsvinjente, som han gjerne deler matskĂ„l med, og meg. NĂ„ spiser han av hĂ„nden min â€

Jeg var ogsĂ„ sĂ„ heldig Ă„ bli sponset av den lokale dyrefĂČr-butikken, da det gĂ„r store mengder fĂČr her. PĂ„ det meste har jeg talt elleve pinnsvin samtidig, sĂ„ jeg tĂžr ikke tenke pĂ„ hvor mange de egentlig er đŸ™‚

Undertrykkelse og overkompensasjon = Blodtrykk (?)

4. jul, 2018

FĂžr du leser her, sĂ„ se nederst denne siden Hjem . Dersom du har utfordringer med blodtrykk, sĂ„ ta det opp med din lege (lagt til ihh til norsk lov), sĂ„ kan du eventuelt, sammen med ev medisinering, paralelt kikke litt nĂŠrmere pĂ„ dette. Finnes noe av dette i ditt indre fĂžlelsesliv? Tar du vare pĂ„ deg selv? 

Jeg er jo slik skrudd sammen, at nĂ„r jeg undrer pĂ„ noe, sĂ„ kommer svaret. I en god og hjertenĂŠr kommunikajson med en svĂŠrt vis venninne, Vilde, Ă„pnet dĂžrer seg inn i en annen forstĂ„else, ogsĂ„ i dette teamet forleden dag. 

Etter dypdykk pÄ temaet, vil jeg beskrive det jeg ser slik:
Nedre trykk, representerer ens undertrykkelse av fĂžlelser og behov, Ă„ se og handle pĂ„ viktigheten av ens egne behov - og Ăžvre trykk representerer ens overkompensasjon, som i Ă„ ta vare pĂ„ andre, imĂžtekomme, eller innfri...  (det kom mye mer informasjon, men dette er smakebiter du selv kan smake pĂ„). Kan det vĂŠre sĂ„ enkelt? Kan det vĂŠre at alt i kroppen er kroppens og sjelens beskjed til oss, der vi forviller oss ut av oss selv, eller jobber mot oss selv, der kroppen kjĂŠrlig guider oss inn igjen, tilbake til oss selv, og egne behov og stĂžtte? Jeg tror det. 

Blodtrykk er ikke en statisk greie, i allefall ikke pĂ„ meg, og kan variere svĂŠrt, og derfor er det mine dypdykk skjer. Jeg er jo en undrende sjel, sĂ„ ogsĂ„ nĂ„r det gjelder kropp og helse. 

Ikke Ă„ undres at undertrykket ilegges vesentlig betydning, stĂžrre enn overtrykket, i og med at Ă„ undertrykke en selv, er vesentlig mer belastende.... 

Jeg kjenner en dyp ressonans i meg, og det gav virkelig mening for meg. Det trenger ikke gjĂžre det for deg. 

Men - dette kan vĂŠre et langt lerret Ă„ bleke, sĂ„ ikke tro dette er den eneste lĂžsningen - nĂ„. Ta det gjerne paralelt med annen behandling, som nevnt over. 

Gav denne deg noe, eller andre delinger her, sĂ„ gi deg til kjenne. Det er slik verden gĂ„r videre, gjennom at vi tĂžr Ă„ komme til syne. 

Torill ~


Legger til 5/7:
To dager etter, sendte hun meg en lenke hun kom over, hvor miljĂžet synes Ă„ komme til noe samme konklusjon - bare ikke helt dit vĂ„r samtale omhandlet, eller som jeg fikk se i det jeg delte over. Enjoy. ForstĂ„elsen av hele vĂ„r eksistens, og kroppens sameksistens som en MEDspiller, blir endelig tydeligere, ogsĂ„ for miljĂžet. 

Lenke til artikkelen finner du her: 
https://utforsksinnet.no/folelser-og-hoyt-blodtrykk-en-uventet-relasjon/


En selvskreven lapp kan endre mye

22. jun, 2018

Hvis du kjenner pĂ„ at det kan bli litt vell mye for tiden, med bĂ„de den ytre verden, og den indre, sĂ„ vit at det finnes mĂ„ter Ă„ hĂ„ndtere kaoset pĂ„. 

Gammelt grums kommer opp i alle nÄ, og i den prosessen kan det letteste vÊre Ä peke pÄ de andre, og tro det er deres feil, og at det handler om dem - men siden vi er den som opplever det hele, er det ogsÄ inne i oss selv det hele tar form - dvs vÄr REaksjon i mÞte med noe, er noe som skjer i oss selv. Derfor, ta imot deg selv med aksept og trÞst, omsorg og kjÊrlighet.

I stunder der det kjennes for mye av det gode, sĂ„ kan du lage deg en slik lapp, med en svĂŠrt kort ordlyd, som stĂžtter dit du vil. Årsaken til at den bĂžr vĂŠre kortest mulig, er at ellers lager gjerne sinnet noe Ă„ mestre ut av det hele, mens det egentlig handler om en overgivelse til noe stĂžrre enn deg, nemlig Livet Selv/Gud. 

Denne lappen kan vĂŠre det du fĂžler for, men lag den gjerne slik at du fĂžler deg trygg, for ellers blir det ikke plass til deg i det hele.  "Takk for at ..... (svĂŠrt kort tekst), og at jeg vet det."

NĂ„r det blir for mye, sĂ„ er det noe som foregĂ„r i sinnet, og kan derfor ikke lĂžses derfra. 

Dette (bildet) var en lappe jeg selv fikk av en Engel en gang, for mange, mange Är siden, med beskjed om at, dersom jeg leste den konsekvent hver gang frykten dukket opp (jeg hadde opplevd noe svÊrt skremmende), sÄ ville det vÊre min opplevde sannhet etter 21 dager. Jeg innrÞmmer at jeg var mer enn skeptisk, men samtidig kjente jeg intuitivt, at dette var svÊrt viktig. For sinnet var dette det totale vÄs, og slett ikke sant i hele tatt - men sÄ er det ogsÄ sinnet som maner frem frykt og lidelse, helt i trÄd med erfaring eller tillÊrt i livet. Det er derfor det er sÄ viktig ikke Ä tro alt sinnet (tillÊring du er preget i og av) presenterer som sant.

Sinnet utgjÞr faktisk potensialet for opplevelsen. Et sinn lÄst i fare og frykt, vil fortsette Ä oppleve fare og frykt. Vil du oppleve noe annet enn frykt, er det fÞrste du mÄ gjÞre, Ä slutte Ä tro pÄ sinnets gjenntagende "sannhet". SÄ en slik lappe, vil vÊre usann for deg nÄ, men ditt konsekvente valg underveis, vil endre din opplevelse.

Selv om min frykt kom fra en fysisk opplevelse, der og da, sÄ lÄ det et hav av potensiale og utfall i mitt valg.

Vell - Etter 21 dager var det min opplevde sannhet, pĂ„ det gitte team, og har siden forblitt det. 

En slik lapp kan du bruke pÄ mye, men ta Ún ting av gangen, ellers lager sinnet et "hekkelÞp" ut av det hele. Det kan gjerne vÊre samme lappen, selv om temaene er ulike.

Med konsekvent menes Ă„ vende blikket mot lappen, og gjenta dette, STRAKS frykt etc dukker opp. Dette er bĂ„de en mĂ„te Ă„ omprogrammere sinnet, ikke Ă„ la frykten gro, og ogsĂ„ en overgivelse til noe stĂžrre enn deg, som i seg selv kan for mange vĂŠre skremmende. Men prĂžv, og gjĂžr det konsekvent, sĂ„ vil du se at det hele endrer seg. 

Delt i dag, fordi jeg skulle lete frem en bloggpost om dette til en, for jeg var sikker pÄ at jeg hadde skrevet om dette fÞr, men fant den ikke i farten - SÄ her er en kortversjon, for deg som fÞler for det.

Inderlig gode dager 

Torill ~

NyereOversiktEldre