Forklaring til hvordan mine bloggposter blir til

5. okt, 2020

Når jeg skriver bloggpostene mine, så ikke tro det ikke ligger en innsats/arbeide bak dem. Ikke med å skrive dem, for de bare renner ut - men det som må til FØR jeg skriver dem: Nemlig å se bak det som synes å utspille seg. Føle, se, anerkjenne, akseptere, se igjennom. Når detter er sett igjennom og bak, da blir jeg vist hva som egentlig "skjer", og blir vist veien videre - hvordan vi kan skape noe annet.

Så ikke tro bloggpostene mine er en ignorering av det som synes å ta form - men det er nettopp det: det SYNES som om. Skissene er aldri ferdige bilder før de ligger bak oss, selv ikke da.

Grunnen til at jeg har delt gratis i mange år, er nettopp inn mot denne tiden og det verden opplever i dag. (Ja, jeg ble vist det vi står i nå, og mye annet i 2009. Det var også da jeg ble bedt om å dele på denne måten, og vise en annen vei for menneskeheten. Jeg har delt slik siden den gang). Jeg har delt for å vise en annen vei, en annen skapelse, veien til et annet resultat. Og vi har endret mye, for det kunne vært helt annerledes - men det er ikke - takket være alle som tør å se og skape noe annet.

Les gjerne bloggen min med hjerte, for denne inntelligensen, hjertet ditt, overgår mange ganger sinnets intellekt. Ikke prøv å forstå. Bare lytte og bade innover i følelsen det gir deg. Da vi du begynne å erindre. Litt etter litt.

Føl hva enn du føler i møtet med det du ser, og omfavne det som bevegelsen det er, og akseptere det - da slipper det opp, nettopp fordi det fikk snakke seg ferdig, følt ferdig og aksepteret, av mennesket deg.

Synes du dette er vanskelig? Alle synes det nå. Også jeg. Det er jo derfor jeg setter meg ned med det, fordi jeg "ufrivillig" tar inn så ufattelig mye mer enn det som presenters, nettopp for å sees igjennom og omfavnes, så heling kan skje - og det må skje i det fysiske menneske oss. Om ikke samfunnet kroppen blir møtt og lyttet til, så blir den rett og slett overbelastet av informasjon og følelser. Og når disse sanseinntrykkene ties ihjel/ikke blir møtt, det er da vi merker det på kroppen.

Bloggpostene mine er det som jeg blir vist etter at alt er møtt, følt, sett, omfavnet og lyttet til - når alle illusjonene fordamper, og bare eksistensen er tilbake. Det er her jeg blir vist alt dette.

Ta valg som støtter deg, og ikke overbelaste deg. Du har ingen ansvar eller noe du må. Bare å være deg, så godt som du klarer nå, nå, nå. Og ikke glem pusten - den gode pusten, som gjør at du tuner inn igjen i deg. Spesielt nå i oktober, fordi noen vil rope høyere. Bestemme deg for at du er det viktigste i livet deg - for du er.

I kjærlighet og glede
~ Torill

Del denne siden

"Verdenssituasjonen" ~ En personlig lek i barnehagen

4. okt, 2020

I mine observasjoner, som er veldig underholdende og spennende, ser jeg ofte noe ganske annet enn de fleste - ja, selv i de alternative rekker - men hvem andre skal jeg være enn meg?

Jeg oppfordrer til å lese bloggpostene mine med hjerte, og observere inne i deg, hva som ressonerer, og eventuelt se hva du oppdager inne i deg. Sinnet vil ikke finne mening i dette. Den du ER, ditt hejrte, er en intelligens i ente potens, av det sinnet kan begripe.

Her er noen av mine observasjoner inne i meg, i denne tiden:

Det snakkes mye om dette mørket som øker i verden, med mer korrupsjon, mer makt, mer konrtoll, mer sykdom, og mer lidelse - og at dette må transformeres. Mange har fokus der ute, på alt som må tramsformeres, og atter mange har sitt fokus på å sende mer kjærlighet til verden for å fikse den. Alt dette er fint, og alles vei er perfekt akkurat sånn den er, men stoppe ikke ved første oppdagelsen, men fortsette å observere, inne deg.

Men hva er egentlig virkelig? Hva er det egentlig som foregår?

Det jeg ser, er at det er EN jord, men mange verdener. Alle opplever verden gjennom sin egen persolige kikkert, det de er farget av i eget liv, og det vi ser, er vårt eget indre - hvordan kan det være annerledes? Jeg har kommet til i mine observasjoner, at verden er et nydelig sted, med mange persolige opplevelser og konklusjoner. At det er mange som er redde, betyr ikke at verden er slik, men at noen er redde. At mange er kyniske, betyr ikke at verden er kynisk. At mange er så redd at de vil ha makt, koste hva det koste vil, betyr ikke at verden tas over og vi blir kneblet. Det betyr bare rett og slett at noen føler det slik. Hva du og jeg føler, er det eneste som er viktig for oss.

Utfordringen til menneskene i dag, er ikke at noen føler slik eller sånn, men at vi selv gir det så stor betydninge at vi glemmer livet oss selv - som om vi blir hypnotisert av hverndre.

Nå sier du kanskje: Ja men, noen sitter i posisjoner som gjør at de kan bestemme over meg...

Er du sikker? At noen sitter i en posisjon, som "bestemmer", betyr ikke at det er slik. De leker sin lek. Hva du og jeg velger, er opp til oss. Velger vi å ha fokus på hva andre vil eller vil bestemme, så mister vi oss selv av synet i vårt fokus på dem. De er bare et annet menneske som har valgt en annen lek enn du og jeg.

Det er når vi alle flytter hjem i oss selv, og har fokus på leken vi vil leke, at livet pluttselig blir gøy og levende.

Så hvor vil jeg med denne bloggposten? Jo, finne hjem i deg og det du vil leke, og la de andre leke sin lek. Det er først når du og jeg tror vi må leke leken som de andre leker, at leken kjennes begrensende og ikke like kjekk. Det er først når vi tror noen andre bestemmer, at vi føler oss truet og begrenset. Det er bare en lek.

De som vil bestemme har bare bestemt seg for å leke den redde leken - den som gjør at de føler for å ha kontrolle, fordi livet selv har blitt for skremmende for dem.

Som barn er dette valget helt naturlig. De andre barna vil leke èn lek, og så kjenner barnet selv om det gir glede eller ikke kjennes så kjekt ut, og sier ja eller nei. Slik er det med livet på jorden også - bare det at, som voksen tror vi at vi MÅ leke når noen spør/kaster ut et forslag, og at det er de som velger.

Finne tilbake til barnet deg, og den leken du vil leke her, og se de andres lek, som nettopp det: sin lek, nå. Det er ikke noen grunn til å mene noe om den. Bare observere. Fortsette som deg, i din lek, og velge på øverste hylle - FORDI VI HAR SETT AT DET ER EN LEK.

INGENTING er annet enn noens lek i barnehagen jorden. Ingenting. Det er den finurlige tvisten for å gjøre mulig alle mulige slags opplevelser her på jorden - men det er fortsatt bare en lek, tatt form i noens fantasi. Det er ikke noe galt med å fantasere, men pass på så din fantasi er av den gode sorten, så du virkelig får kjenne gleden bruse i dine årer.

I kjærlighet og glede
~ Torill

Alt Er Lys

1. sep, 2020

Jeg har skrevet om det flere ganger i bloggen min, men i dag skal jeg dele det i kortversjon:

Uansett hva noe synes som, er alt Lys.

Dess lengre bort fra opprinnelsen noe synes som, dess mer Lys må til for å forstrekke seg så langt fra dets opprinnelse. Når du og jeg gjenkjenner Lyset i det gitte uttrykket, vekkes denne, som ut av dvale, og kan igjen oppstå som Lyset - Ikke fordi vi vil rette på det, men fordi vi gjenkjente det.

Uansett hva som tar form, eller synes som, inviterer jeg til å føle litt på denne.

Dess før vi gjenkjenner denne opprinnelsen, bak forkledningen, i oss selv og hverandre, dess før kan alle uttrykk vende tilbake til opprinnelsen.

Uansett hva du ser - det er Det Ene i dans med seg Selv. Uttrykket vil variere, nettopp for å skape muligheten forglemmelse og erindring. Det hele er en fantastisk lek, som i gjemsel, bare at her er Kilden både den som gjemmer seg og den som leter og finner - den som husker hvem den er og den som har glemt - den "snille og den slemme".

Du er akkurat som du var ment å være, akkurat nå, og du er like viktig som alle de andre brikkene/uttrykkene. Namastê

~ Torill

Ut av matrixen ~ Programmet ~ Drømmen

27. aug, 2020

Legg merke til om noe er farget av frykt, uansett hva det måtte være - Da vet du at dette er noens konklusjon i eget sinn, og ikke SANNHETEN. Det er dennes midlertdige sannhet i dem selv. Det er ikke noe feil med det, for vi har alle smakt på den følelsen, og det er ingen grunn til fordømmelse - men vi kan bli årvåken, og kjenne det igjen som nettopp frykt.

Alt som finnes, er skapt i og av dette ene. Ingenting er imot deg eller livet, med mindre du tror det. (Den frie vilje)

Våge å gå på oppdagelsesferd i alt som presenteres, og gjenkjenne energien i dette. Er det frykt eller Tillit og Fred? Er det farget av frykt, eller glede og frikhet, lek og drømmer?

Noen sa noe. PUNKTUM
Noen hevdet noe. PUNKTUM
Noen fant ut at xxx. PUNKTUM

Bli årvåken med eget sinn, og legg merke til om du har behov for konklusjoner, definisjoner, sannheter eller motstand - dette finnes bare i sinnet. Selvet/Sjelen/Den du Er, vil ikke opperere innenfor disse dogmene.

Det betyr ikke at vi må være imot de som mener og ser noe annet, men det betyr: å hvile inne i deg, og dermed romme at andre kan se og mene noe annet. One Love.

Fredfulle, lekne og tillitsfulle dager som deg

~ Torill

Bevegelsen oversatt ~

20. aug, 2020

FRYKT ER ALDRI SANN - uansett hvem som presenterer den, eller hva som presenteres, så lenge det som presenteres har sin rot i frykt - det motsatte av tillit og trygghet.

Det eneste du og jeg trenger, er å se dette.

Frykt er personlig. Frykt er aldri noe annet enn en midlertidig følelse i den som frykter. Frykt er basert på våre tidligere opplevelser, og når sinnet oppdager noe som kan minne om dette, så kommer denne frykten til uttrykk. Det er derfor den må møtes og bli tatt hånd om i den som føler frykten. Frykt er aldri absolutt sann, selv om den kan oppleves som sann for den som føler det slik. Ingenting som formidles i frykt, er annet enn dennes egen personlige frykt. Uansett kilde.

Så, hvordan har jeg det? Det er det eneste jeg trenger å finne ut av. Det eneste.

Når jeg har blitt redd noe, så vender jeg alltid blikket inn i meg, observerer denne frykten, og finner inn der hvor denne frykten første gang oppsto i meg - i mitt indre barn. Jeg holder dette barnet, og lar det gråte seg ferdig, og fortelle meg hva enn det skulle være - min rolle er bare å la det oppleve endelig å bli hørt, sett, møtt med forståelse og omsorg, elsket og omfavnet, og endelig tatt vare på, av meg.

Jeg tuner inn med henne hver dag, for hun er det viktigste i livet meg.

Mitt råd er: Unngå media. Se om du kan finne kjærlighe og medfølelse med alle som sprer frykt, uansett hvem det kommer fra. Når disse har funnet inn igjen i seg, og blitt trygge igjen, så kan du oppsøke dem igjen. Bare slik kan du ta vare på deg, og samtidig tillate andre å være seg, samtidig som du husker hvem dere alle egentlig Er.

Dess mørkere roller noen har ikledd seg, dess mer Lys har de med seg, for å kunne forstrekke seg så langt fra den de Er. Alt er Lys, uansett tilsyneatende drakt. Ett ene.

Men mens rollene spilles ut, så være ekstra fokusert på å hvile inne i ditt Jeg, forankret i Den Du Er, og observere, akseptere, og se hva som egentlig utspiller seg.

Gav denne bloggposten deg noe? I så fall, del det med oss andre. Kanskje er det ditt svar, som gir andre en aha :)

Ønsker du å dekode dine frykter? Da er du varmt velkommen til å kontakte meg. Det eneste du da trenger, er å være villig til å oppdage noe nytt.

I kjærlghet

~ Torill

NyereOversiktEldre