2. jun, 2018

Jeg skriver lite om kropp og helse, men i dag har jeg lyst å løfte frem i lyset hvordan forløsninger kan virke direkte inn på helsen og hele opplevelsen Livet.

Det er jo ingen andre enn legevitenskapen som "har lov" å snakke om helse, mye fordi det er en forrettningsidè i et programmert sinn - men jeg kan snakke om meg selv, og mine oppdagelser. (Les gjerne teksten nederst på siden her Hjem.)

Grunnen til at jeg snakket så mye om det som ligger bak konklusjoner og "sannheter", er fordi det kan sette fri på så uendelig mange vis - både inne i oss selv, i kropp og sinn, i møte med hverandre og verden. 

Det er ikke bare sinnet som lagrer alle hendelser og opplevelser, men kroppen lagrer også informasjonen og smerte, både fysisk og emosjonell. Dette kan sette seg som stålbjelker og massive belter som strammer, slik at kroppen ikke får fungere slik den kunne. Disse ubalansene øker gjerne i styrke, helt til vi lytter innover. Kroppen søker nemlig å fortelle oss hva den bærer på, i håp om at vi tillater den å slippe opp. I håp om at vi kan finne vilje til å omfavne oss selv, og være den kjærlige støtten til oss selv, som vi kanskje har savnet, eller aldri opplevd. 

I mange tiår har jeg sett dette, og mange med meg, og nå begynner det også å skje noe i forståelsen av kroppen som redskap og venn, formidler og guid, innen legevitenskapen. Jeg holdt foredrag noen år, for en tid tilbake, om hvordan sinnet lynraskt blar i "kartoteket" av lagret informasjon, når noe skjer, finner noe som ligner, og vips er følelsen der, før vi rekker å tenke. Men gjennom å bli en observatør til sinnets konklusjoner, kan vi likevel finne bak det hele, og finne utgangspunktet oss, slik at vi kan oppleve de gitte hendelsene uten noe forhåndslagret informasjon. Dette i seg selv, vil føre oss inn i Livet, uten noe før eller etter, men Livet nå. Da vil alt fortone seg annerledes - fordi vedhengene mangler. 

Jeg snakket med en lege forleden, og denne kunne fortelle at det har skjedd en revolusjon innen legevitenskapen siden 2016. Vi snakket om kroppens språk, og lagret informasjon, og hvordan dette kunne påvirke kroppens fysiske helse. Han snakket om de viktige MØTENE, der vi tør å møtes på ekte, se hverandre og lytte. Tenk, der satt han, rett forran meg, og fortalte om enorme endringer innen legevitenskapens forståelse.. O:) Legevitenskapen begynner nå å se de  samme koblingene som jeg (og mange med meg) har jobbet med i flere tiår. Det er vært gledelig å se endringene som skjer nå, og det betyr slett ingen verdens ting hvem som kom først, hønen eller egget. Det svært gledelige er at de finnes begge to, og nå endelig begynner å bevege seg samme vie. At leger verden over ser videre og dypere,nå enn før, er i seg selv ikke noe uvanlig, for dem begynner det å bli mange av, men at vitenskapen følger på, er rett og slett en revolusjon av den svært, svært gode sorten. 

Da jeg gikk, skrev han ut 10 A4 sider, om kroppens språk, og sa: "Dette vil nok du kjenne det veldig igjen i". Jeg leste det da jeg kom hjem, og ble så beveget over at "Nå skjer det! Nå er vi ved et gjennombrudd i menneskehetens historie, hva psykisk og fysisk helse anngår, og også hvordan å samhandle i ærbødighet og kjærlighet med hverandre."

Ja, i det skrivet sto det rett og slett om mye av det som er grunnpilaren i det jeg ser, opplever og føler. Dette møtet gav meg også en mulig nøkkel til meg (jeg benytter alt til å finne dypere i meg), en nøkkel jeg har leitet lenge etter, med lykt og lupe: Legenes rolle, "jamfør forledre", den som skal ta vare på deg om du er syk eller trenger hjelp,  og hva dette kan vise tilbake til av svært dype sår og skjulte stålbjelker...  Overveldet og endeløs takknemlig. For en velsignelse. 

Det jeg skriver om, er alltid hentet fra mitt møte med Det Jeg Er, og som kommer til syne, når smerte og frykt har fått snakket seg ferdig - uansett hva temaet er. Når jeg ser noe, være seg det ene eller andre, lar jeg den smerten eller frykten ta meg helt, og "spise meg rå" - Jeg inviterer den inn, og lar den snakke seg ferdig. (Gjør dette sammen med en terapeut, hvis du ikke er kjent med denne måten å jobbe innover på. Da vil du få hjelp til å forløse i trygge omgivelser). Det som da oppstår, er det jeg deler her i bloggen. Noen ting gjentas, men det er fordi jeg skriver i samtid, når noe synes å ta form i samfunnet. 

All min erfaring viser at "virkeligheten" jeg er i stand til å se, avhenger av brillene/programmet det er sett gjennom, i meg selv, selvsagt - for det er jo jeg som ser det jeg ser... Er det ikke? ;)

Dette med å møte, sant i seg, være det ene eller det andre vi ser eller blir vàr, ER sett gjennom programmet vi enda opererer gjennom - altså den lagrede informasjonen. 

Jeg selv har opplevd store transfomasjoner i den fysiske kroppen, gjennom å etterspørre sinnets "sannheter", lyttet innover i kroppen, der det har utgjort store endringer i kroppen - Ja, så store av og til, at jeg har gitt med ende over til kraften vi alle er laget av, i , som, og gjennom. 

I det skrivet jeg fikk fra denne legen, fulgte et dikt, som sier mer enn tusen ord, og det er nettopp dette alle mine bloggposter viser tilbake til - sangen meg og deg.

Fritt oversatt:
"Stå stille i smerten - omsluttet av det som er Lys i deg
La sverdet gå igjennom deg
Kanskje er det ikke et sverd
Kanskje er det en stemmegaffel
Du blir en tone
Du blir den musikken du alltid har lengtet etter å få høre
Du visste ikke at
DU var en sang"

Skrevet av: Ylva Eggehorn

I ufattelig takknemlighet, glede og kjærlighet

Torill ~