25. okt, 2016

I dag vil jeg skrive noe om Sjeleavtalene - Avtalene vi har laget med hverandre, og da spesielt med de som står oss nær, som foreldre barn. Det meste er røflige planer, som endres med 'behovet', og om vi tar noen omveier innimellom, eller ikke. 
Erindringen er viktigere enn hvordan det skjer - men det skjer i alle.

Ja, for vi er ett ene, og 'jobber' sammen om å forløse og komme til erindring med hvem vi er. Å si vi er ett, og samtidig tro vi står alene, er som å gå med lykt i fult sollys. Vi Er lyset for hverandre, og det går begge veier.

Vi har likt å dele samfunnet opp i 'de som har skjønt det' og 'de som ikke har skjønt det'. Utfordirngen nå, er å se at vi alle, uansett spirituell bevissthet, spiller betydningsfulle roller i oppvåkningen til hvem vi i sannhet er, som Sjeler på denne Jord.

Vi kommer alle inn for å transformerer, for atter erindre hvem vi er. For noen slik, og for andre sånn.

Jeg valgte å inkarnere inn i relativt tunge energier, og fordi de var tunge og utfordrende, måtte finne stadig dypere tilbake til den jeg er, bak alle opplevelser og hendelser, indre og ytre energier og lag. Og gjennom min transformasjon, forløste også i mine foreldre, samfunn og verden. Ja, for det virker som ringer i vann, langt utenfor oss selv.

For at vi voksne skal klare å finne inn til de illusoriske subtile og mindre subtile nivå og lag i oss, for å sette oss selv fri fra hva enn vi har saltet ned som sannheten om oss selv, livet eller hverandre, kommer barna og trykker på det rette knappene i oss, så selvforløsning kan skje.

Mine barn er svært vise og varme, og har i kjærlighet ikke 'latt meg slippe unna med noe fjas, som eks alt jeg måtte gjøre eller være, for å strekke til' osv, men respondert når jeg er genuin, det ene eller det andre. FOR en kjærlighet! ❤

Derfor har jeg sett i eget liv, hvordan noe kan snu oppned, gjennom at jeg fikk øye på noe i meg, som slapp taket. Ikke som en tenkt greie, men som en opplevelse, fordi jeg erindret og så det helt igjennom.

Jeg har også flere ganger sett det i veiledninger, at en forelder kan være dypt bekymret for sitt barn, og tror det er barnet de kontakter meg om. Men den ubevisste årsaken til at de kontakter meg, er atjeg leser hva det egentlig handler om, og viser forelderen tilbake til hva de ønsker å avsløre i seg selv, og gi slipp på. Når så denne forelderen ser, og da mener jeg virkelig ser, hva dette handler om, og kan se de gitte lagene i seg selv, så smeltes dette bort, der og da. Dette kan ligge i flere lag, men som oftes skylles det hele ut i samme 'vaskevann', og barnets trigging opphører - Fordi de har utført 'jobben'.

Barna er de som står oss nermest, og er derfor de som best kan trykke på 'knappene' i oss, og starte en tsunami av forløsning, som setter alle de inviolverte fri, hvis vi tillater det inne i oss selv.

Dess dypere vi tør å se oss, dess sterkere forløsning.

Alt dette skjer i dypeste kjærlighet, og ofte helt ubevisst - men det skjer.

Derfor - Blir du trigget - Se innover. Finner du det ikke, så finnes det hjelp der ute. La deg lede.

I dypeste kjærlighet og bunnløs takknemlighet ❤

Om Namastè

Torill ~

Se også Barn og Unge

20. okt, 2016

Ting kan sies på mange forskjellige måter, og man kan benytte mange bilder for å gjøre noe synlig. Så her skal jeg dele en litt annen måte, i litt andre bilder, for å belyse det som synes å ta form nå. Lo godt da jeg ble vist disse bildene, på det de fleste kaller "virkeligheten". Universet viser meg så mange dybder i alt, at jeg mange ganger må le. Ting er så enkelt at mennesket har problemer med å fatte det, nettopp fordi det er så ukomplisert.

Jeg fikk se nå, at det som skjer i verden nå, kan sees som foreldre som oppdrar sine barn - der 'makten' er oppdrageren, og folket er barna.

Når barna har lært å ta ansvar for seg selv, og blitt ansvarlige voksne som kan ta hånd om seg selv, så kan oppdrageren puste lettet ut. År med overvåkning, grensesetting, årvåkenhet og konsekvenstenkning er over, og de kan puste lettet ut, å finne tilbake til sine drømmer, sitt liv, sin glede, og vie sin oppmerksomhet til sitt eget indre, sine drømmer og sine lengsler.

Som uselvstendige individer, blir vi tatt hånd om med grenser og sangsjoner. Men som selvstendige som tar ansvar for seg selv, kan vi alle slappe av, og bare være den vi er. Som ansvarlige voksne, tar vi ansvar for våre liv, våre handlinger, våre følelser og våre valg, i respekt og Kjærlighet med alle andre. Vi trår varsomt på denne Jord, og tar valg som tjener altet.

Det som foregår, er kjærlighet. Bare Kjærlighet. Selv når det kan synes som noe annet. Akkurat som når barna er tenåringer, som forvandler seg fra barn til voksen, på søken etter sin egen identitet, kan oppleve foreldrene som utfordrende. Derfor er det et ordtak som sier noe sånt som: "Puberteten er betegnelsen på tiden der foreldre klikker i vinkel og blir helt idiot". Selv om foreldrene ikke endrer seg og blir 'gale', opplever tenåringen det ofte slik.

Når 'barnet' har funnet inn i den de Er, og står støtt i seg selv, så opphører 'oppdragesen'. = Når vi har funnet inn i våre sanne jeg, tatt hånd om våre indre frykter, da opphører 'undervisningen'.

Når puberteten er over, blir Kjærligheten synlig igjen. Ikke fordi den bygges opp igjen, men fordi den alltid var der.

Se om du kan oppdage noen likheter mellom dette, og 'makten' kontra folket :)

Dersom denne posten var uklar, og du lurer på hva jeg mener med selvstendige ansvarlige 'voksne', så kikke i de andre bloggpostene mine.

Magiske dager, inne i deg, omsluttet og bygget av Kjærlighet.

Om Namastè
Torill ~

Takk for at du deler ❤

20. okt, 2016

Nå som det strømmer inn med Lys og Kjærlighet, inn i Jorden og Alt liv, ja, hver eneste lille partikkel som finnes, så kan dette oppleves som om 'de andre' klikker i vinkel, og kamper oppstår, mens det egentlig er vi selv som får hjelp fra Universet til å forløse alt som ikke tjener oss lenger.

Vi har nemlig alle som sjelelig mål, å bli fri, og leke som den vi er her på jorden, og bade i glede, og det er ikke mulig å bade i glede og frihet, hvis vi bærer på fordømmelse, frykt eller mindreverdighet.

Det kan være vi opplever friksjon, vi tror handler om familie, forhold, de på jobben, i nabolaget, eller i verden, men jeg inviterer hver og en som leser dette, til våge å se at det er våre egne kamper. Det handler ikke om de andre, selv om det kan synes som.
Det kan være du føler at: 'jamen de oppfører seg helt idiot', eller 'de andre kan ta valg som går ut over meg'... Osv.

Likevel om det synes sånn - Hvem oppstår følelsen i? Oss selv, ikke sant? Uansett hva vi REagerer på, så oppstår følelsen inne i oss selv. Og slik blir vi ca 7,5 milliarder mennesker, som har sine helt unike opplevelser, nå som alt skal forløse på jord. Hvis dette var sannheten om de andre, så ville alle hatt samme opplevelsen av dem. Så at opplevelsene er ulike, er det som viser at noe ikke er sant. Alt som er foranderlig, er oppdiktet i våre egne sinn.

Derfor, hva enn du føler du møter på nå, og hvilke 'kamper' som oppstår - våge å ha motet til å ta kampene der de hører hjemme - vår egen frykt (sinne, fordømmelse, krav og frustrasjon kommer alle fra frykt). Om du føler du ikke greier å finne fred med hva enn det er, så fake it to you make it. Du kan bestemme deg for ikke å gå inn i noen indre eller ytre kamper med noen, men la det fare.

En nabokrangel etc, er ingenting opp mot hva som skjer der ute i verden, ikke sant? Derfor, la det fare.

Å tåle og makte Kjærligheten og Lyset som kommer inn nå, og forstå at det er ment å transformere inne i hvert menneske, hver i seg, for slik å forløse det gamle, er et valg hver og en av oss må ta. Det er slik vi kan skape FRED på jord, NÅ.

Valget er vårt. Muligheten er gitt oss, men det er vi som må ta imot FRED i oss selv, for det er derfra vi kan skape fred i den ytre verden.

Hva enn for kamper eller frykt du bærer på, våge å se at den er din, og din alene. Gå ikke inn i noen kamper eller friksjoner med noe eller noen, for slik å tillate fred å oppstå - først i deg, så i verden.

Dette er den aller viktigste bloggen jeg har skrevet, og jeg ber hver og en av dere å være årvåken med ens egne indre bølger av frykt.

Sist, men ikke minst: De som har glemt hvem de er, trenger MER kjærlighet, ikke mindre. I fordømmelse og frustrasjon, øker bare kampene inne i oss selv, og dermed kommer til syne i det ytre - Aldri omvendt. Alt starter og skapes i våre egne indre. Det vi får øye på der ute, har alltid først oppstått inne i den som ser.

Hva enn som synes å skje der ute, vend tilbake til ditt eget indre, og hvile i det stille rommet inne i deg. For hver gang du gjør dette, bidrar du til at Kjærligheten og Lyset kan vokse på Jord.

ALT handler kun om våre egne indre. Elske deg selv. Tilgi deg selv. Aksepter deg selv. Trøste deg selv, om du føler deg såret, osv.

Trenger du hjelp til å forløse dine indre kamper eller frykter, så kan du kontakte meg på tlf. Jobben med å forløse er det hver enkelt som må gjøre, men det blir straks lettere når noen kan hjelpe en å sortere i frykten.

I Kjærlighet, Lys og Fred

Om Namastè

Torill ~