11. okt, 2016

Jeg hører hva 'du' sier, og jeg leser hva 'du' skriver ~ selv om jeg ser og opplever noe annet. Ikke som synsk, eller annet, men det jeg finner inne i mitt dype, som sant i meg - i mitt levende Hjerte / Selvet.

Jeg anerkjenner den du er, selv om jeg opplever noe annet.

Jeg fikk en beskjed for noen år siden, ang det som synes å utspille seg nå, og ordlyden på det var:
<Tro ikke på noe dine øyner og sinn 'ser', selv om det synes som noe tar form. Først i ettertid vil du se at det som syntes å ta form, ikke var det du trodde eller fryktet.> 

Miste ikke deg selv i det du tror, men gå forbi sinnet. Bearbeide din egen frykt. La den snakke seg ferdig inne i deg, så du kan finne inn i ditt dypeste dype, hvor fred er uforanderlig og evig. Dette er det sterkeste transformasjonsverktøyet mennesket gitt.

Dypest sett , sett fra Selvet/Sjelen, ER det Fred på Jord, og det er opp til hver og en av oss om vi vil tillate oss å oppdage det. Tør DU å legge bort alle påstander, 'sannheter' og frykter, så den Du Er kan komme til synet?

Ingenting er slik det synes som- Ingenting. Ønsker du å få et glimt inn i dette rommet i deg, så ta kontakt.  

I glede, frihet, kjærlighet og enhet

Om Namastè

Torill ~ ❤


(Illusjonen i bildet: Stirr på prikkene midt i bildet 1 min, løft så blikket og se i taket - da kommer noe helt annet til syne.)

2. aug, 2016

Å være bevisst, betyr ikke å lukke øynene for det som synes å utspille seg, men å tillate seg, og ha motet til å se bak det hele - Å observere det observerte og samtidig gå helt bak også dette - Å ha motet til sant å se, og observere, til tross for det øyene og sinnet ser. Dette krever det største mot av alt. 

Tro derfor ikke at bevisste mennesker ignorerer 'virkeligheten', for de har satt seg ned med det som synes å utspille seg, og møtt det i all sin prakt, alle fragmenter og all sin kraft. Slik har de sittet med smerten og frykten, snørr og tårer, 'sannhet' etter 'sannhet', sett igjennom og transformert, til alle ens egne illusjoner fordampet, og noe annet kom til syne, i en selv. Akkurat som Buddha gjorde det - Og det var det samme Jesus så og levde, og flere med han opp gjennom tiden, før og etter, uten sammenligning forøvrig. I dag finnes flere mennesker som har oppnådd denne bevisstheten, som Sri Mooji, Ramdas HD, Paul Hurcomb, Echard Tolle, med flere. Den samme kraften og bevisstheten ligger latent i alle mennesker og alt liv, fordi dette er energien som strømmer gjennom oss alle.

Jeg tror ikke det finnes noen mennesker, som aldri kjenner på frykt, eller lar seg avlede av sinnet (her ment som tanker og analyser, konklusjoner og frykt) i møte med livet, om så for korte øyeblikk.

Jeg kan også kjenne på både sorg og frykt, over lidelsene som utspiller seg i verden, om enn for kortere øyeblikk. Gjennom å føle meg så sterkt ett med alt, kan jeg føle vibrasjonene, og kjærligheten til alt og alle som vokser inne i meg. Men hver gang jeg kjenner frykten dukke opp, og smerte over hvordan vi behandler hverandre, og hva 'vi' er villig til å ofre, ledes jeg til å se bak det hele. Dette har blitt til korte visitter av frykt/sinnet, som jeg ser igjennom når de kommer, men fra tid til annen kommer de der, og jeg tror vi alltid vil kunne kjenne på det ene eller det andre - fordi det skaper definisjonsgrunnlag til noe annet. 

Bak 'gardinen' sinnet og egoet, finnes Tomrommet og Kjærligheten. Ikke tom som i tomt, men fullt av inegnting, og likevel så fyldt av fullkommenhet - Der ser jeg energi i bevegelse, som bare Er.

Det vi ser med de fysiske øyenene, er den samme energien, bare nå som energi i beveglese som det vi tror.

Nettopp gjennom å se gjennom alt dette, oppstår noe nytt. Jeg kan ikke motsi det jeg ser, for det er sett OG opplevd inne i meg, omsluttet av sterk kjærlighet. 

Kunsten er å si ifra, uten å sloss, og samtidig evne å se og skape noe nytt. Dette i seg selv er umulig om vi lammes av frykt, og blir værende i denne. 

Jeg kjenner stor glede over mennesker som deler sine sanne opplevelser, som et innlegg i VG i dag, der Ole Paus snakker om å være redd. Han sier her at han ikke har tid til å lete etter de 'riktige' ordene, men sier det han føler. Han bruker sitt helt spesielle maleskrin, med sine helt spesielle farger og toner. Lenke til innlegget:
http://www.vg.no/rampelys/musikk/norsk-musikk/ole-paus-jeg-er-redd/a/23755040/

Per Fuggeli er en annen som maler med sitt helt spesielle maleskrin - og fordi han gjør det, treffer det i hjerte til de som får ta del i hans undring. Takk Per Fuggeli. Du er en sann fredsskaper, fordi du lar oss alle ta en titt i ditt maleskrin og dine farger. ❤

Vi spiller alle en viktig rolle i oppvåkningen, ulikhetene til tross. 

Jeg fikk se i går, på et enda dypere plan, at for å sette farge til puslespillbrikkene som utgjør det vakre bildet *menneskeheten og verden*, er det viktig at vi tør å dele våre liv, erfaringer og sanne opplevlser med hverandre. Et liv er ikke levd slik det ble, uten en større 'misjon': - å fylle puslespillbrikken din med din helt spesielle farge, slik at bildet kan bli helt. Du trenger ikke bli noe - bare gå tilbake til den du er, og være sann mot deg selv.

La ikke ditt avtrykk bli en farge du trodde du skulle benytte, men la den få din sanne og helt spesielle signatur, som har sitt utløp fra ditt hjerte. Først DA kan bildet bli helt, og ditt liv tjene altet i større skala, fordi dette også er veien tilbake til ditt sanne Jeg, sammen som ett. 

Det går an å si at det som synes å utspille seg, tjener nettopp denne hjemreisen i oss selv, som levende sanne mennesker, som velger å leve sitt sanne hjerte, sin sannhet, nå, nå og nå, i stadig bevegelse tilbake til Livet og sitt helt spesielle signatur og avtrykk. 

Det finnes ikke rett eller galt. Det finnes ikke bra og dårlig. Det finnes ikke viktig og ikke viktig- Alle disse båsene er skapt av sinnet og egoet, nettopp i en manglende forståelse av at vi alle ER fullkomne, og har alltid vært det. Opplevelsen finnes som det det finnes som nå, nå og nå, og sammen skaper vi det hele bildet.

Opplevelsen av nå, er kjempeviktig for opplevelsen NÅ. Unten nå, kunne ikke NÅ oppleves som det gjør.

Jeg observerer uendelig mye, men jeg kjenner også på en uendelig takknemlighet over at jeg også har motet til å se bak det hele, og se hvorfor det finnes som det gjør, akkurat nå. I dette rommet er det jeg (og vi alle) skaper det nye, som, for, gjennom og i meg, som alt.

Undervurder ikke ditt hjertes visdom, og tør å dele fargen din med 'oss andre', Tør å være. Tør å synes. Tør å se. Tør å ta Din plass i Livet. 

Vi skriver og snakker alle til oss selv, og når dette deles, er det at vi henter frem vårt eget maleskrin, og deler disse med verden - Nakent, ærlig, kjærlig og fritt, slik at bildet kan bli litt helere.

Jeg VET at du og alle er perfekt i samklang med alt - Jeg ser også at mitt mot til å se bak det hele, kan skape rommet for at andre kan tørre å ta frem sitt eget maleskrin, og sette fargen SIN på brikken de utgjør i helheten. 

Du og Jeg ER perfekt, og har alltid vært det. Takk for at Du Er. Takk for at Jeg Er. Takk for at Vi Er, Takk.

I Kjærlighet og Takknemlighet

Om
Torill ~

19. jul, 2016

Vi er alle energi som frekventerer på ulike frekvenser, der de gitte frekvensene har forskjellige menyer. Det er som mange ulike koltbor, der mulighetene på hvert koltbord er mange, og vi kan velge fritt etter hva vi tiltrekkes.  Slik er også livet. 

Det hele er en del av leken vi har kalt livet, personen og egoet, spilt av Selvet, det vi alle ER. Hvor vi har vårt bevisste sete, utgjør hvilket opplevelser som finnes tilgjengelig på de ulike koltbordene, og hvilke meny det finnes på hvert av disse koltbordene. Livet er akkurat som mange koltbord, der vi har muligheten til å velge. Måten vi 'velger' på, er gjennom bevissthet. 

På samme måte finnes bare fred på menyen for en som har fred inne i seg selv.  Fred skjer i den som har gitt slipp på personen og egoet, der all frykt, kontroll, manipulasjon, makt, utnyttelse osv (som alt har sitt sete i frykt), og blitt erstattet med opplevelsen av hvem vi virkelig ER som Selvet. 

Det er derfor jeg, og mange med meg, har tipset om 'hotellet' som har den mest fredfulle menyen - Selvet.

Jeg fikk lysst å fortelle om en youtube jeg så en gang. Det var en mann som ville bevise at haien gikk etter energi, og ikke etter hvordan noe så ut. Han skulle oppsøke oksehaiene, som er kjent som den mest agressive av hai-artene, og som kjent for å ta flest menneskeliv. Folk mente mannen var gal, men han var sikker i sin sak, og ville bevise det. Han mediterte på en strand, og reiste seg med en krok i hver hånd, der det var festet et stort blodig stykke kjøtt i hver krok. Så gikk han rolig ut i vannet, kun iført sandaler og shorts. Da han var kommet til livet i vann, senket han hndene, så kjøttstykkene nådde ned i vannet. Havet ble straks rødt rundt han, og på sekunder var det 5 oksehai som snappet tak i kjøttet. Borte var det. De ville selvsagt ha mer mat, og sirklet mellom bena hans og rundt han, tett inntil - det de så såg virkelig ut som mat, men det hadde ikke puls som mat, og det frekventerte heller ikke som mat. Han visste hvem han var, og hvem de var, dyspest sett, som kilden, ett med hverandre. Han hadde derfor indre fred, og dermed lav puls, og derfor var frekvensen hans helt ulik mat for dem. De sirklet rundt han lenge, i flere minutter, før de forduftet alle som en. Han gikk på land igjen, uten en skramme. Han fikk bevist sin sak. 

Det som også kan sies, er at okseheiene på et ubevistt plan, ble minnet på hvem de var, i møte med han. Selv om de ikke hadde samme opplevelse, og heller ikke samme språket, visste de, fordi kilden i dem responderte på kilden i han, fordi han var bevisst hvem hans sanne Jeg var og er. Dette skjer fordi vi er ett ene, leken som indivder til tross.

Vi er alle skapende vesener, bevisst og ubevisst, og hele universet svarer med å gi oss vår skapelse. Og når du nå vet at det som kommer din vei, også må være skapt av deg på bevisst eller ubevisst plan, kjennes det ikke da uendelig mye friere og gledesfylt ut? Når du vet dette - Er det da noe mere å frykte? 

Synger dette i ditt hjerte, så sette deg ned med frykten, og se den igjennom. Anerkjenn den, og la den 'snakke seg ferdig'. Da fordamper den av seg selv, og fred inne i deg oppstår. Og fordi det oppstår inne i deg, er også frøet sådd i det ytre. 

'Mekanismen' i dette, er at det faktum at du tør å se din egen frykt og å anerkjenne den, er fordi du på et dypere nivå i deg, vet at dette ikke er den du er (ellers ville du aldri turt), og nettopp derfor slipper det taket, og noe nytt oppstår. Det er din iboende kraft. 

Livet er det du tror, rett og slett. 

Nå kan du oppdage et helt nytt nivå av skjønnhet i livet og på jorden, og du sår frø av fred hvor enn du går - og det skjer helt av seg selv, fordi det er frekvensen du vibrerer på inne i deg. 

Må den som har et ønske om å finne hjem i Selvet, finne hjem i sitt hjerte, med letthet og glede.

Takknemlig og Fredfull 

Om 

Torill ~