4. jun, 2016

Enn om alt bare Er - ren Kjærlighet og Lys?

Ja, det er dette jeg skal skrive om i dag ~ Helt tydelig. 

Jeg har sett dette i flere år, men i dag skal jeg dele noe av det. Jeg vet ikke hvor denne bloggposten formes, men jeg vet temaet, og at den skal bli til NÅ  ~ REN KJÆRLIGHET OG LYS ~ Og den kan forandre ALT, og skape med ynde og Kjærlighet. Føle derfor mer enn du leser ordene, og se hvor det leder deg.

Mens vi peppres med inntrykk fra alle kanter, og mange hevder de har sannheten, der det ene er mer skremmende enn det andre, og "vitner" om det totale fravær av Lys og Kjærlighet, får jeg se noe annet. 

Hva om ingen av oss vet noe som helst, men tror vi vet, fordi det er sett gjennom våre øyner, og forstått gjennom våre sinn ~ Vår egen lagrede programvare, som vi lever livet ut fra, i møte med alt? 

Jeg får se, at ALT faktisk ER Ren Ubetinget Kjærlighet, og det reneste Lys (som om det var noe annet) - og ja, du kan putte alle konseptene og 'sannhetene' som verseres, svøpt i dette Ene. Det spiller ingen rolle hvilke rolle vi spiller, for opprinnelsen ER der alltid, og har alltid vert der, og vil til evig 'tid' være der - Ren Ubetinget Kjærlighet og Lys - som omformer ALT, øyeblikkelig - dersom vi er villig tilå legge bort å insistere på at verden er et sted der ondskap tar over - for den er ikke. Tvert imot, er ALT dette Ene.

Som jeg sa til en forelden: Det er Sjelen som har gjort alle 'de dumme tingene' også, for det er ikke Sjelen og du, som i to, men EN. Hvis vi kan klare å møte oss selv med denne bevisstheten, vil også den samme omfavnelsen i dette, gjelde alt og alle.

Hvor mange ganger har vi ikke sagt og insistert på at alle er Ett? Ett med hva? Ett som Hva? Ett igjennom Hva? Ett ~ Ikke To ~ Ett. Lyset - ikke mørke. Kjærlighet - ikke ondskap. Ett Ene, som det samme. 

Hvordan kan vi i samme stund da hevde at noen er onde, eller at noen er mindre Kjærlighet og Lys enn andre? Enten så er vi Ett, eller så er vi det ikke. 

Jeg får se at absolutt ALT som 'skjer', er noe helt annet enn det vi tror vi ser. Alt vi hører og leser, er noe helt annet enn det er. Hvorfor? Fordi inntil nylig, har ikke menesket vært i stand til å romme så mye kjærlighet, at de kunne få øye på Kjærligheten og Lyset i Alt, som Ett Ene - bokstavelig talt.

Hvorfor har dette da vært usynlig for oss, spør du kanskje? Fordi en av de største tvistene Sjelen har lagt inn i opplevelsen av Seg Selv som mennesket, Selvets lek, var KUN å gjennkjenne og se, det det bar på i sitt eget bevisste eller tillærte indre univers. 

Frykt ikke. Tro ikke på det som presenteres for deg - selv ikke fra 'de lærde' og 'vise'. Bærer det i seg den minste spire av frykt, så snu å gå derifra. Lyset og Kjærligheten, essensen i ALT, og som Alt er laget av og i, som og gjennom, gjennkjenes nettopp som slik. En Kjærlighet som rommer Alt, og som ikke bærer i seg noen krav, behov, grådighet, frykt eller liten/stor, viktig/mindre viktig - i dette finnes ikke noen konsepter eller måleenhet eller sammenligning/verdivurdering, her eller der. Kjenne etter; finnes det spor av annet enn Guddommelig Kjærlighet i noe du ser eller tror, hører eller leser, så er det en inbilning - Ja, du leste riktig: Vi alle INNBILLER oss ting ~ helt til vi ikke gjør det. 

For en befrielse, tenker du kanskje? Men, Hvis alt det som presenteres, er en noens inbilning, hva skal jeg da forholde meg til? Hva ER sant?

Det spiller ingen rolle hvor mange som SER, eller som 'såver', er enig eller uenig. Alt er Sjelen ~ Dette Ene. Vi trenger derfor ikke være enig, synes noe om, tro eller kartlegge noe som noe, men hvile i den totale tillit, at slik Er det ~ For det Er.

Finne inn i ditt hjerte, og ikke ta noe for sant, før du står igjen med det som er totalt uten form eller konsepter. Alt du kan sette ord på, eller forklare, er ikke hvem du/dere/Alt Er. Først når ordene ikke rommer eller strekker til, og heller ikke finnes, og alt er stille, først da ser du Det som Er.❤

Gjorde denne bloggposten noe med deg, så vær inderlig velkommen til å dele den med utvidelsen deg meg oss. 

I Kjærlighet og Glede
Takknemlighet og Enhet

Om Namastè

Torill ~



 

29. mai, 2016

I dag har jeg lyst å belyse frykten som øker i mange, og kikke litt nærmere på det som synes å røre seg i samfunnet i dag.

I stedet for å bruke vår kraft på å skape det vi VIL se mer av, blir vi oppslukt av hva andre har skapt før, og tror det er sant. Eks på leker mange påstår er SANN, i fornøyelsesparken Jorden:

"TISA, One World Order, Finanssystemet skal overføres til Brussel, Makten søker å skape krig, Makten skal ta fra mennesket all makt og egenråderett, forgifte maten, dyremisshandling, menneskehandel, knebling av den frie vilje, legemiddelindustriens mål om å drepe oss, makten tillater ikke naturlig næring og helbrende urter", osv, osv. Men, kan vi være sikker på at det er slik det henger sammen? 

Mange vil nok svare JA, og argumentere med at de så det lenge før det skjedde, og underbygge med 'nyheter', hva som er kringkastet i media, med lenker og youtuber. Javel, og så da? 

Også jeg ser hva som ligger der i det holografiske bildet, hologrammet, og nettopp å se alt dette, har vært en stor utfordring, og jeg har jeg purt Selvet/Gud hvorfor jeg ser det jeg ser, når jeg ikke kan gjøre noe med det - og svaret har alltid vært: Håntere det som ditt eget, alle følelser, alle frykter, alle hva enn, og se det helt igjennom. Når jeg gjør nettopp dette, går det seg ut, og noe annet oppstår, helt av seg selv. Hvorfor? Fordi vi er skaperne, og verden fortoner seg for individet, i tråd med ens egen programvare. Eks på indre 'programvare': frykt, tro, overbevisning, erfaring, opplevelse og tillært informasjon.

Det blir som å observere et viljesterkt barn, som i stedet for å bli med deg på turveien, vil ut mot stupet - og i setdet for å lede med stødig og trygg hånd, den veien du vil, blir gående måpende, stiv av skrekk og handlingslammet etter barnet, for å se om det gikk utfor stupet. Du ville ikke trodd at det var dit dere skulle, bare fordi barnet ville den veien. Du ville ikke trodd det var slik det var/måtte bli, selv om du så at barnet var på vei til stupet. Du ville flyttet fokus, og ledet en annen vei. Du ville ikke brydd deg nevneverdig om at barnet satte kursen for stupet, fordi, hvor barnet gikk, ikke betød fakta for turen, og fordi du grep inn og ledet en annen vei. = DITT FOKUS SKAPER UTFALLET.

Det ligger ett vell av muligheter i det jeg har valgt å kalle det holografiske bildet - det som ligger der som muligheter til enhver tid, og som endres etter som vi som masse øker frekvensen og bevisstheten, eller senker den. 

Hvor "ille" må det bli før vi våkner, spør du kanskje? Det vil øke i styrke og uttrykk, helt til vi har sett det hele gjennom. Ja, for det du ser, vil oppstå, i det minste i din virkelighet. Når mange nok har sett det igjennom, endres det 'der ute', men allerede når det er sett igjennom i deg, endres det der inne, i deg, og du blir et fyrtårn av fred, fordi din bevissthet er endret, og derigjennom hva du ser/opplever.

Den som ser, frykter, tror eller "har avslørt" noe, vil oppleve dette, uansett hva det er. Vi kan godt se noe synes å utspille seg i verden, eller føle det på kroppen - i begge tilfeller har opplevelsen med oss selv å gjøre. Selv om noen har skapt noe før, og vi får øye på det, fordi noe i oss responderer med dette, og blir  sterkere jo flere som ser, frykter eller tror det samme, betyr det ikke at det er sant. Det er som en massesuggesjon, der man får øye på noe, og tror det ER slik, og at eneste middel er å bekjempe det.

Måten å endre noe på, blir derfor å se forbi det. Ikke la seg blinde av noe, selv om det synes reelt. Er det mange nok med samme "utsikt"/innsikt, vil det kunne oppleves av mange, men osgå miste taket, hvis de som tør, ser det hele helt igjennom.

Når frykt får råde i fokus og å rette blikket utover på "de andre", blir det blikket rettes mot, skapt. Det hender aldri at hendelsen kommer først, og så oppdager vi det. Joda, visst kan man frykte noe, uten å være det bevisst - det vet alle som vender blikket innover - men når man finner inn i frykten, har vi to valg:

Å tro det vi ser, som en sannhet om "de der ute", og mane til kamp mot dette - Eller vi kan se det helt igjennom, å se at det faktisk bare har sitt sete i en selv, for seg. Det kan godt være det er flere som ser det samme, men eneste forskjellen det har, er at vi skaper sterkere og raskere - inntil noen tør å se det helt igjennom, og ta eierskap til det som sitt eget.

Jeg leste i dag, at "NÅ skjer det, og jeg har sett dette for ett år siden"... Det dette forteller meg, er, at ja, denne så det, men glemte å gå til kjernen som så, for da hadde denne oppdaget at det bare var et POTENSIALE, og knapt nok det. 

Dette er også årsaken til at jeg aldri går ut med hva jeg ser som synsk, men setter meg ned med det som mitt. Når dette er sett igjennom, totalt, finnes bare kjærligheten igjen, som transformerer. 

Tro aldri det som bringes for dine føtter, eller som kommer inn i din bevissthet, observasjon eller tro, men sette deg ned med det. La frykten ta deg helt, som din egen, og se det fordampe. Dess flere som tar eierskap til hva enn som rører seg i oss selv og vår bevissthet, dess raskere opphører det. 

Når eleven JEG har skjønt leksen, opphører undervisningen. 

Noe blir sett, opplevd, trodd eller fryktet, og så tar det form FORDI du så det, fryktet det, trodde det, eller trodde at det su så var sant, og ikke et holografisk bilde på ET POTENSIALE. 

I denne fornøyelsesparken, Jorden, har vi nemlig alle muligheter til opplevelse, og er gitt fri vilje til å skape hva enn vi kan komme på. Så enkelt, og så komplisert. 

Det er også årsaken til at jeg aldri forteller om noe negativt, hverken til enkeltmennesker, eller verden forøvrig, men ser igjennom det i stedet, så noe annet kan oppstå. 

Verden "der ute", slik den kommer til syne for meg, er nemlig et resultat av det jeg bærer på inne i meg - ikke omvendt. 

Jeg skal ikke si noe om hva andre skal eller bør velge, for jeg vet at hvert levende frø,  navigeres  som Selvet selv, og som har en langt større og videre oversikt, visdom og utsikt og innsikt, enn mennesket oss noen gang vil komme til å kunne konstruere. Ditt uttrykk er fullkomment, uansett hva det er. Jeg vil bare, om noe, oppmuntre deg til å følge DITT hjerte, for der ligger all visdom og kraft for ditt uttrykk, din rolle i samspillet OPPVÅKNINGEN❤. Så viktig er uttrykket du for helheten deg, som micro og macro. 

Alle variantene er en del av et større ene, og kommer til uttrykk slik det tjener oppvåkningen, 'hver for oss', og sammen som ett ene. Men hvis du har kjenner for å endre rettning, eller kanskje kjenner på en frykt som tar fokus bort fra Livet,  så jeg har delt det jeg får se at ligger bak alt. Du ER allerede perfekt som du er - Du nemmlig laget av rent lys og kjærlighet, som alt er det - OG du har FRI vilje til å skape hva enn du ønsker. Ta deg bare tid å kjenne etter, om dette er det optimale for deg akkurat nå - Om det tjener ditt høyeste potensiale akkurat nå.


Lykke til med ditt fokus, din transformasjon, så du kan sette deg selv fri og å finne sann fred i deg selv. Hvor vanskelig det enn kan synes, starter fred og frihet INNE I OSS SELV. 

I kjærlighet og Glede

Torill ~

16. mai, 2016

I dag har jeg lyst å lyse opp noen av missforståelsene som synes å versere, om "de som såver".

Er det noen som såver? Og hvem er den som ser noen såve? 

Enn om "de som sover", er oss selv? Enn om de vi tror såver, er fredfulle mennesker, som ikke ser noe å sloss mot, faktisk er er kjærkommen og nødvendig magnet til balanse, mens noen mener å ha våknet, og er i kamp mot alt og alle, og andre har funnet sann fred, og finner ikke noe å slos mot, fordi de ser det fullkomne vakre i alle skapninger?

Og er vi ikke kommet over at vi må mene det samme, tro det samme, og være det samme? Er det ikke ulikhetene, de ulike rollene, som utgjør mangfoldet som skaper grunnlaget for opplevelsen?

Å båssette noen som våkne, og andre som såvende, er dualitet, og skaper mer dualitet. Selvet vil ikke se "såvende og våkne", det ser bare lyset i alt - likestilte sjeler av Lys og Kjærlighet. 

Noen mennesker har sett igjennom illusjonene og ser bare Lys og Fullkommenhet, andre er sterkt farget av frykt, og midt mellom dem, er de som hverken har kontakt med selvet eller ser feil hos andre. Og alle disse ulikhetene, er et uttrykk for Gud/Kjærligheten i oss, og roller vi ikler oss for å erindre hvem vi er, som ett. Og alt dette er oss i forlengelse.

"De vi mener såver", er nødvendige magneter for balanse, mens menneskene beveger seg i to stikk motsatte rettninger: fred og frykt. Om ikke, ville frykten sloss mot alle på en gang, ute av stand til å se at det var oss selv vi førte kamper mot. I stedet tror man at man må vekke de som hverken kriger eller elsker. Uten denne balanserende massen som "såver", er muligheten for at bevissthet og frykt, hadde kommet i skikkelig ubalanse. Siden det er langt flere som frykter i dag, enne som Elsker, er det ikke vanskelig å se for seg hvor dette kunne "endt".

Så, neste gang vi føler for å dømme "de sovende", så kjenne etter: Hvem ser de som såvende? Og hvem mener de må våkne? Oss selv.

Det som sees, sees gjennom den som ser, og det sette har sitt sete der. Egentlig kan vi ikke vite noe om den andre, men tror vi ser det vi ser OM denne, mens det egentlig er vi som gjennom våre filter ser og tolker det sette. Og siden vi ser dette (hva enn det måtte være) i møte med denne/de andre, så tror vi at det er dem vi ser det sette om... Dette er en skikkelig tvist :) En tvist på vår egen erindring, sammen som ett, men likevel opplevd som individuelle, jeg, meg, mitt osv

Tenk, hvis det bae er oss selv vi trenger vekke? Kjennes det da ikke uendelig mye lettere? Joda, hvist kan det provosere, for i så fall, er det oss selv vi må vekke, og se at alt vi trodde om de andre, er oss selv. Det kan være skremmende å ta total eierskap til all vår skapelse og alle våre syn, følelser, og det som synes om de der ute, men også svært forløsende - hvis vi tør. 

Det er ikke noe galt med verden. Det er bare vi som er redde, fordi vi har glemt hvem vi er.

Det er ikke noe galt med det fysiske mennesket deg eller meg heller. 

Ser vi noe galt med verden, er det bare vår egen frykt, og vi selv trenger å bli sett og omfavnet, trøstet og elsket, av oss selv. Da vil vi se fred og kjærlighet, frihet og omsorg, glede og lek, vokse - fordi vi fant det i oss selv. 

Gledelig Nasjonaldag. Feire de fredfulle folket, det vakre landet, den nydelige naturen, det rene vannet, de vakre menneskene, Sjelelyset i alt - Ja, for du skjønner: Enhver Sjel, har fullstendig peiling på den holder på med, og vi trenger hverken forstå, være enig, eller synes noe som helst om det i det hele tatt - bare finne inn i våre hjerter, og avsløre våre egne illusjoner, slik at vi blir i stand til å se LYSET i andre - fordi vi fant det i oss selv. 

Selv de som for en stakket stund, leker at de er blindet av makt, eller hva enn de leker - de spiller rollen for at vi selv skal våkne, både som individ og som masse. 

Egentlig ER bare alt. Er hva? Det det er - og bare den som bærer bevisstheten, kan vite hva den er. Alle vi andre ser alt gjennom våre indre programvarer (det livet har lært oss, eller fortalt oss). 

Feire de glade barna, våren, fuglesangen, fred med oss selv, og dermed hverandre. Vi er ett - og til mer vi ser det og opplever det, til mer spres din endre fred ut i alt, og de andre kan puste lettet ut over at de slipper å spille rollene for at vi andre skal våkne. 

Feire, og kjenne på takknemlighet for fred, frihet, et fredfult folk og et vakkert land, for dyr og fugl, natur og Jorden, for Livet Selv og den du Er.

I takknemlighet fra 
Torill ~